Teknisk Sett

For fem år siden begynte journalist i TU.no, Erik Martiniussen, å interessere seg for bakterier. Det startet som en reportasje, men forlaget ville ha mer. Det har det blitt, og nå foreligger resultatet i form av boka «Krigen mot bakteriene».See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nettsvindel er ikke noe nytt, men når folk sitter hjemme sammen med PCen og telefonen døgnet rundt har de gode vilkår. Svært mange av dem utnytter situasjonen og de er flinke. De sender ut stadig mer overbevisende meldinger og produserer nettsider som skal inngi tillit. Det er lett å la seg lure til å klikke på lenker og gi fra seg opplysninger. Mange av dem ringer opp folk og utgir seg for å være investeringsrådgivere. Nå, når børsene faller, er det på tide å redde pensjonen og sparepengene dine, sier de og gir deg råd om gode investeringsobjekter. Dette er ikke asiater som på dårlig engelsk påstår at det er noe feil med PCen din. Nei, dette er folk som snakker godt engelsk og som kan å overbevise folk. Og de har mange triks i boka. Det er dette bankenes spesialister på cyberkrim må håndtere daglig. I dag snakker vi med Sbankens sikkerhetsekspert Julie Odden om problemet, og får råd om hva vi ikke bør gjøre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bioingeniører er en litt spesiell gruppe ingeniører som står med en fot i helsevesenet og en fot i ingeniørverdenens teknologifokus. Bioingeniør Mette Lundberg Dahl har tatt seg tid til å prate med oss før hun skal tilbake på jobben for å analysere koronatester som kommer inn fra frontlinjen i helsevesenet. Dette er en situasjon svært mange av de rundt 7000 bioingeniørene i landet jobber med daglig. Det står godt til med laboratoriekapasiteten og kompetansen her i landet. Problemet nå er å få tak i de reagensene de trenger til de avanserte gentestene som må gjøres for å finne viruset. Alle land vil ha tak i dem nå.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norske Whereby har sett antallet brukere gå fra en til to og en halv million brukere på noen uker, og 30 000 nye hver dag. 400 000 videomøter kjøres daglig. Det glade budskap om hvor enkelt det er å bruke, og hvor høy sikkerhet de har, sprer seg raskt. Det hele begynte som et lite prosjekt i Telenor i 2013 under navnet Appear.in. Da var det for første gang kommet et nettlesertillegg, WebRTC, som tillot videokonferanse i nettleserne. Opera sprang også ut fra Telenor, og Norge hadde et veldig sterkt miljø på utvikling av nettlesere, som nå videreføres av Vivaldi. Den kompetansen var veldig viktig i starten og gjorde at selskapet kunne tilby noe unikt. Alle kan gå inn og definere sitt eget møterom i en nettleser som de kan bruke gratis med inntil fire personer. I dag snakker vi med Ingrid Ødegård, som er gründer i selskapet som nå er en del av Videonor og Chief Product & Technology Officer. Ta en titt selv på www.whereby.com.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hele verden er opptatt av bærekraft. Selskaper og det offentlige snakker mye om hva de gjør og hvor viktig det er, men hvordan kan vi vite hva som er viktig? Det var spørsmålet elektronikkgründer Erik Fossum Færevåg stilte seg. Spesielt da han før første gang så FNs bærekraftmål ble han klar over at det vil bli nødvendig å etablere et system som kunne si noe om effekten av ulike tiltak på et objektivt grunnlag. Det er det ingen andre som har klart å gjøre fordi det er vanskelig. Det har ikke hindret Erik, sammen med partnerne Bjørn Haugland og Paal Larsen å satse. NTNU har også latt seg begeistre av ideen objektiv målbar bærekraft. Både fordi det er viktig og fordi det er en teknologisk stor og vanskelig utfordring som teknologier liker å brune seg på. I dag snakker vi med blitt Erik Fossum Færevåg og en av de viktige partnerne på NTNU, professor og direktør for AMOS-programmet for tverrfaglig marin teknologi, Asgeir Johan Sørensen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Få har startet opp eller vært med å starte opp nye selskaper enn siv. ing. Håkon Bryhni. 20 stykker har det blitt gjennom mange år i tillegg til en doktorgrad. Nå har Bryhni, som er forsker på Simula Labs, og foreleser på Oslo Met, skaffet seg et eget 5G-nett. 100 MHz har han skaffet seg, og det er mer enn det Telenor har. Riktignok er det begrenset til Oslo og begrenset i tid. Og det skal brukes til forskning. For få er mer opptatt av 5G enn Bryhni. For han er dette ikke bare et nytt mobilnett, men det er en stor superdatamaskin også. Veldig ulikt slik mobilnettene er i dag. Nå er det mindre ren spesialteknologi og mer standard slik som Ethernet og prosessorer som x86 og ARM. I dag hører vi en begeistret låntaker av 100 MHz snakke om hvor flott og viktig 5G er.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Morten Rynning kjøpte seg Tesla for å kunne bruke kollektivfeltet, men det var han ikke alene om. Da begynte han å sykle, og oppdaget at det ikke var mange dager der det ikke regnet, var for kaldt eller for varmt. Så kom idéen! Den elsykkelen han tenkte ut og skal sette i produksjon neste år er ikke stort bredere enn en sykkel. Men den skiller seg ut ved å ha fire hjul, to motorer og front og tak som beskytter mot regn. Et tak som er godt egnet til å plassere solceller på og som kan gjøre sykkelen selvladende i mange markeder. For selv om Rynning og medarbeiderne skal drive selskapet CityQ fra Norge, så er dette et kjøretøyet beregnet på verdensmarkedet. De vil bygge broen mellom den tradisjonelle sykkelen og bilen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også

Hydro er en av verdens ledende aluminiumsselskaper. Ikke minst har kjøpet av Sapa gjort selskapet til en stor leverandør av aluminiumsprofiler. Selskapet er en gigant på fremstilling av aluminium fra bauxitt basert på norsk fornybar strøm. Men resirkulering spiller en stadig større rolle. Utfordringen er å få tak i alt skrapet og lage høyverdige produkter. Derfor har de utviklet avanserte linjer for sortering av aluminium hvor det brukes røntgen-, virvelstrøm- og laserbaserte sensorer i kombinasjon med trykkluft som blåser de ulike bitene dit de skal. Rundt 75 prosent av all aluminium som er fremstilt noen gang er fremdeles i bruk fordi det er lønnsomt å resirkulere. Selv om Hydro slipper ut minst CO2 med aluminium fra fornybar energi bruker de bare fem prosent av energien til å fremstille gjenvunnet aluminium. Det er ekstremt mye lavere enn konkurrenter som benytter kull til å lage aluminium. Det er viktig når forbruket går opp. Det er vanlig å benytte rundt 50 kg aluminium i nye biler, men i elbiler er det

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.See omnystudio.com/lis

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge og legene her i landet var tidlig ute med elektroniske journaler. Altså i flertall. Vi mangler altså ikke journaler, men vi står foran et enormt ryddearbeid. De tusen blomster har kanskje fått blomstre og formere seg litt for lenge. Oppryddingen må til for å hindre all tidsbruken som går med til å finne informasjon. Alle de helsearbeiderne som jobber i kommuner, skal få et felles journalsystem, og det skal etableres felles terminologi. Det er enorme og svært kostbare prosjekter som vil lønne seg både i kroner og øre, og i sikkerhet og effektivitet. Det vil også gjøre tilgangen på anonymiserte data til forskning mye enklere. På toppen av det hele må systemet snakke med sykehusenes journaler hvor de også jobber med å rydde opp. Vi blir svett bare ved tanken på dette, men kan konstatere at divisjonsdirektør for strategi og portefølje i e-helsedirektoratet, Karl Vestli, som vi snakker med i dag, ikke blir det. Det er et godt tegn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fargebilder er mer enn det vi ser på skjermen og i avisen. Bak ligger masse teknologi og feltet utvikler seg raskt. Professor og PhD Marius Pedersen i ved NTNU i Gjøvik leder et felt som kalles fargebildeteknologi. Her leder han også Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering – Fargelaboratoriet. 400 studerer under Pedersen og de 50 ansatte kommer fra hele 25 land. Det er vel ganske nær rekord skulle vi tro. En ting er å jobbe med hvordan farger gjengis korrekt på ulike plattformer, noe annet er å analysere kunst med multispektrale kameraer. Har kan de generere informasjon som ikke er synlig for øyet og de kan se tekst som Munch har malt inn i Skrik. Slik analyse kan til og med gjenskape hvordan bildet egentlig så ut da det ble malt etter årtier eller århundrer på veggen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils Kalstad er instituttleder for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og koordinerer aktiviteten i Center for Cyber and Information Security. Han er siv. ing. fra Institutt for matematiske fag og har en doktorgrad i informasjonssikkerhet fra Institutt for informatikk ved UiO. På Gjøvik har NTNU svært bred aktivitet innen datasikkerhet. I tillegg til å utdanne nye sivilingeniører på feltet trener de folk i datasikkerhet og holder kontakten med samarbeidspartnere i utlandet. Kalstad opplever at vi står overfor stadig mer sofistikerte motstandere som både vil ha penger og informasjon. Da må vi utvikle beskyttelse i minst like rask takt. Senteret kan smykke seg med mange EU-prosjekter på området og dagen før vårt besøk hadde de innkassert to til på over ti millioner kroner.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er mange måter å identifisere en person. Vi er godt kjent med de vanlige måtene vi gjenkjennes av mobilene våre, men alle måter vi beveger oss på er også en måte å gjenkjenne oss på. Ved NTNU på Gjøvik, jobber professor i informasjonssikkerhet Patrick Boars med slike bevegelser og bruksområdene er mange. Ved å analysere både tastaturanslag og måten man utrykker seg på i chat-rom kan man anslå en persons alder og kjønn. Det sier seg selv at det er svært viktig å identifisere en voksen mann som kommer inn i et slikt forum for barn og utgir seg for en jevnaldrende. Analyse av ganglaget kan tilføre mobiltelefoner et ekstra lag med sikkerhet. Den har sensorer som kan avsløre ganglaget til den som bærer den og slik programvare kan lukke uvedkommende ute. Det samme gjelder bilen. Er det ikke en autorisert bruker som kjører den, kan den nekte å gå.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Svært mange av oss, kanskje spesielt de som mener seg, og sikkert er teknisk kyndige, gjør mer i boligens strømnett enn det som er lov. Det er klare regler for hva vanlige folk som ikke er elektrikere, det vil si de fleste av oss, kan gjøre selv. Skuffende lite faktisk. Leder for det lokale eltilsyn i Hafslund Nett, Frode Remvang som vi snakker med i dag, har møtt mang en hobbyelektriker. Noen har tråkket litt over, andre har knapt hatt besøk av en elektriker. Slikt kan det bli brann av og dermed avkortning av forsikringsutbetalingen. Det vi kan gjøre er å bytte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Vi kan skifte vanlige støpsler med to poler, og reparere bordlamper og lampetter med bevegelige ledninger, slik som å bytte bryter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss

Få savner de gamle pinnerakettene ble forbudt i 2008. Ikke minst øyelegene som slipper å jobbe overtid på nyttårsaften. I dag er det batterier som gjelder. Små kanoner som skyter selve fyrverkeriet opp i luften. Når det er kommet til riktig høyde skal en masse kuler med ulik kjemi basert på metallpulver og perklorater antenne og gi oss den gode nyttårsfølelsen. Men det er ikke bare vanlige folk som kjøper slike batterier. Stadig flere byer tilbyr innbyggerne et profesjonelt fyrverkeri, og da snakker vi om et designelement også. Da blir batteriene større og de går av i en rekkefølge som skal gi helt spesielle visuelle opplevelser. På Oslo havn kan kruttforbruket ligge på opptil 100 kg krutt per minutt og showet kan vare i mange minutter. Slike opplevelser skjer ikke bare i friluft. Innendørs pyroteknikk med gassflammer og krutt brukes på svært mange konserter. I dag snakker vi med en av Norges mest erfarne pyroteknikere, Espen Kolstad fra Unique Pyrotechnic.See omnystudio.com/listener for privacy information.