Filmfrelst

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi et nytt kapittel i vår serie Fysisk format, og byr her på et reisebrev fra Taipei, der våre to redaktører har gjort en rekke oppdagelser i byens mange filmbutikker. Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Vi har tidligere laget Fysisk format-episoder om bl.a. Los Angeles, Tokyo og San Francisco. Samtalen vår om reisen til Taiwan begynte i forrige Filmfrelst-episode (#652), der vi fortalte om filmbyen Taipei, og den kan dere høre her. Mange fremtredende filmer fra Taiwan har lenge vært notorisk utilgjengelige i gode utgivelser på fysisk format (som Hou Hsiao-hsiens A City of Sadness og The Puppetmaster), men vi besøkte likevel Taipei med et håp om å gjøre noen sjeldne oppdagelser. Blant flere oppmuntrende funn var Tsai Ming-liangs 90-tallsfilmer på Blu-ray, og i praten nedenfor snakker vi oss gjenno

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et reisebrev fra Taipei, som våre to redaktører har besøkt tidligere i år. Vår samtale om reisen til Taiwan blir delt i to episoder, først om filmbyen og deretter om fysisk format-byen Taipei. Taiwan har viktig og markant filmhistorie, som ved flere anledninger har blitt løftet frem på Filmfrelst – blant annet i episode #282 om Edward Yangs Taipei Story (1985) og i episode #612 om Taiwans nybølge og Tsai Ming-liangs spillefilmdebut Rebels of the Neon God (1992). For oss reiseglade filmformidlere i Montages, har det bare manglet å få besøkt Taipei, byen der de fleste av disse filmene utspiller seg. I sommer og høst kom anledningen, og når Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen nå har satt seg ned ved mikrofonene, deler de historier om sine opplevelser og observasjoner fra hver sin separate tur til Taiwan. Reisebrevet fra Taipei er som nevnt delt i to episoder, der vi i denne første samtalen snakker om filmbyen og hvilke spesifikke steder vi besøkte. I andre del vil vi

I denne episoden presenterer vi andre del av vår samtale med Joachim Trier om Affeksjonsverdi. I første del dykket vi ned i filmens tematikk, mens vi i denne avsluttende delen snakker mer om fortellingens mange meta-nivåer. Trier deler blant annet sine tanker om hva slags regissør Gustav Borg er, betydningen av manuset-i-filmen – pluss at han forteller om sitt vennskap med Paul Thomas Anderson og gleden over å se One Battle After Another.  Etter verdenspremieren i Cannes i mai og påfølgende kinolansering denne høsten, har Affeksjonsverdi blitt årets suverent mest omtalte norske film. Hundretusenvis av publikummere har strømmet til kinosalene (også i utlandet), og langvarige diskusjoner om filmen har ledet til flere interessante debatter – inkludert kritikken i Morgenbladet og meningsutvekslingen som fulgte. Faste lyttere vil huske at Joachim Trier har vært gjest hos oss på Filmfrelst tidligere – først i episode #102 om tidenes 10 beste filmer og deretter i episode #473 om Verdens verste menneske. Deltagelsen

I denne podkastepisoden møter vi Joachim Trier til en lang og detaljert samtale om Affeksjonsverdi, med fokus på filmens tematikk, hvordan han gir visuell form til det han ønsker å si og hvilken utvikling han ser i seg selv som regissør etter seks spillefilmer på to tiår. Etter verdenspremieren i Cannes i mai og påfølgende kinolansering denne høsten, har Affeksjonsverdi blitt årets suverent mest omtalte norske film. Hundretusenvis av publikummere har strømmet til kinosalene (også i utlandet), og langvarige diskusjoner om filmen har ledet til flere interessante debatter – inkludert kritikken i Morgenbladet og meningsutvekslingen som fulgte. Faste lyttere vil huske at Joachim Trier har vært gjest hos oss på Filmfrelst tidligere – først i episode #102 om tidenes 10 beste filmer og deretter i episode #473 om Verdens verste menneske. Deltagelsen her på Filmfrelst er Triers eneste (eksklusive) norske podkastopptreden denne høsten. I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich reflekterer regissøren ikke bare rundt

I denne episoden av Filmfrelst møter vi regissør Patrik Syversen til en omfangsrik samtale om hans kinoaktuelle nye film Demring. For våre podkastlyttere har Syversen blitt en kjent stemme i 2025, da han både ledet Regirommet-samtalen med Emilie Blichfeldt i episode #631 og presenterte sitt eget podkastprosjekt, Split Diopter, i episode #639. Men det er først nå Patrik Syversen er gjest på Filmfrelst igjen i kraft av å ha laget sin egen nye film, så med Demring i fokus blir denne episoden utelukkende konsentrert om Syversens eget virke som manusforfatter og regissør. Filmen hadde i høst verdenspremiere på prestisjetunge Fantastic Fest i USA, før den norske kinopremieren i starten av oktober. I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Syversen først om mottagelsen og de mange ulike reaksjonene på Demring (mange spørrende og nysgjerrige, de aller fleste positive og her hjemme i norsk presse ga både BT og TBA toppkarakter), før han deretter går dypere ned i materien. (Episoden er helt spoilerfri d

BIFF 2025: Vi er i Bergen, og i denne andre festivalepisoden fra BIFF rapporterer vi om et nytt utvalg filmer som har gjort inntrykk, blant dem dokumentaren Middletown, Mark Jenkins Rose of Nevada og Alex Ross Perrys Videoheaven. Montages deltar denne uken på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), og i gårsdagens Filmfrelst-episode fra festivalløypa diskuterte vi også en håndfull titler fra programmet – hør den samtalen her. I vår prat nedenfor er det tre vidt forskjellige filmer som står i fokus. Panelet er slått i bakken av oppdagelsen Middletown, en dokumentar ingen visste noe særlig om på forhånd, men som nå trekkes frem som et BIFF-høydepunkt. Videre diskuterer vi Mark Jenkin (Bait), og hvordan regissørens eksperimentvillige formgrep kommer til uttrykk i hans tredje spillefilm, science fiction-dramaet Rose of Nevada. Til slutt tar vi fatt på en diskusjon om Alex Ross Perrys usedvanlige prosjekt Videoheaven – et tre timer langt videoessay om videobutikken som kulturhistorisk fenomen, analysert gjennom

BIFF 2025: Vi er i Bergen, og i denne første festivalepisoden fra årets utgave av BIFF rapporterer vi om et knippe filmer vi har sett, blant dem Mary Bronsteins If I Had Legs I’d Kick You og László Nemes’ Orphan («Árva»).  Montages deltar denne uken på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), og sammen med vestlandshovedstadens engasjerte publikum og andre tilreisende gjester, har vi beveget oss inn ut av kinomørket de siste dagene og forsynt oss fra det rikholdige programmet festivalen har servert. I samtalen nedenfor deler vi våre tanker om filmene vi har sett i første halvdel av årets BIFF (som pågår helt til 23. oktober). Vi snakker om det angstfylte dramaet If I Had Legs I’d Kick You, der Rose Byrne spiller en terapeut på randen, Orphan, en dramatisk oppvekstskildring fra etterkrigstidens Ungarn, og Rebuilding, et moderne westerndrama om tap og forsoning med Josh O’Connor i hovedrollen. Vi har også sett to dokumentarer som gjorde inntrykk – Laura Poitras‘ og Mark Obenhaus‘ Cover-Up, en politisk ladet f

I denne episoden av Filmfrelst kaster vi et blikk på Fredrikstad Animation Festival, og møter festivalleder Anders Narverud Moen til samtale om årets festival, som er Nordens fremste mønstring for animasjonsfilm. Fredrikstad Animation Festival (FAF) er Nordens eldste og største animasjonsfestival, med røtter tilbake til 1994 og det som opprinnelig het Animerte dager / Oslo Animation Festival. FAF er «dedikert til å vise det beste fra nordisk-baltisk animasjon,» skrive de på sine nettsider, «gjennom signaturprogrammer for konkurransefilm – inkludert studentfilmer, kortfilmer og langfilmer». Årets utgave utspiller seg fra 23.-26. oktober på Fredrikstad kino, og programmet er igjen tettpakket med et rikt antall korte og lange filmer, samt seminarer, workshops og spesialvisninger. Anders Narverud Moen forteller i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich både om FAF sine formidlingsideer og programvalg, og betydningen av å være et møtested for animasjonskunst på tvers av de nordiske og baltiske landene. Og ka

I denne spesialepisoden av Filmfrelst får vi besøk av en gammel kjenning, regissør Joachim Rønning, som er aktuell med sin nye Hollywood-film Tron: Ares. Den påkostede Disney-blockbusteren slippes denne uken på kino over hele verden, og Rønning snakker med oss i detalj om prosessen med å lage filmen. Faste lyttere vil huske at Joachim Rønning har vært gjest her på Filmfrelst to ganger tidligere, i episode #497 fra 2022, da han fortalte inngående om sin egen karriere og «reisen til Hollywood», og i episode #597 fra 2024, da han snakket med oss om sitt arbeid på Young Woman and the Sea. Nå står Tron: Ares for tur, som er Rønnings første science fiction-produksjon, og den tredje filmen i Tron-universet, som startet med Tron i 1982 og fortsatte med Tron: Legacy i 2010. Men Rønning har allerede fått god trening i å lage franchise-oppfølgere for Disney, etter Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales (2017, co-regissert med Espen Sandberg) og Maleficent: Mistress of Evil (2019), og ble håndplukket til Tron:

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi regissør Spike Lees nye joint, Highest 2 Lowest, som nylig hadde premiere rett på strømmetjenesten Apple TV+. Filmen er en nytolkning av Akira Kurosawas klassiker High and Low (1963), og vi ser nærmere på hvilke ulike valg Lee har gjort i sin versjon. Spike Lee har siden gjennombruddet med She’s Gotta Have It (1986) og (ikke minst) Do the Right Thing (1989) vært en av USAs viktigste filmskapere, og selv om han ikke har holdt helt det samme høye nivået de siste ti årene, er han fortsatt å regne med og i stand til å overraske. I Highest 2 Lowest spiller Denzel Washington hovedrollen som David King, en mektig musikkmogul i New York med en påkostet penthouse ved Brooklyn Bridge, som havner i en livskrise når sønnen blir kidnappet. Under press fra alle kanter må han ta vanskelige moralske valg, som setter både hans personlige integritet og kontroll over musikkimperiet på spill. Spike Lee tar med andre ord med seg fortellingen fra High and Low og plasserer den midt i sit

Regissør Darren Aronofsky kommer i denne episoden tilbake i fokus, da han etter den overraskende suksessen med The Whale (2022) nå er tilbake med ny kinofilm. Men hva er dette for noe, da? Caught Stealing kunne vært regissert av hvem som helst. The Whale var en film som virkelig delte Aronofsky-fansen og kritikerne, men fenget et stort publikum. Til slutt vant Brendan Fraser Oscar-prisen i kategorien beste mannlige skuespiller, for sin store comeback-rolle. Ingen ble overrasket over at Aronofsky valgte å prioritere et mer åpenbart kommersielt prosjekt i neste runde, men at han med Caught Stealing skulle lage en slags forsinket Guy Ritchie-komedie fra nittitallets skraphaug må likevel betegnes som en u-sving av dimensjoner. I denne episoden deler vi våre reaksjoner på filmen, og ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og filmskaper Emilie Blichfeldt (Den stygge stesøsteren). God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst snakker vi om Morocco (1930) – en av mange filmer som regissør Josef von Sternberg laget med Marlene Dietrich i hovedrollen – som nå er aktuell med visninger på Cinematekene. Selv om Dietrich på midten av 1920-tallet etablerte seg som skuespiller i hjembyen Berlin, med små stumfilmroller og på teater, var det med hovedrollen i von Sternbergs Der blaue Engel (1930) at karrieren virkelig skjøt fart. De to hadde en umiddelbar kjemi, og allerede samme år ble Dietrich invitert til Hollywood av Paramount, der Morocco ble den første av seks filmer duoen gjorde for studioet. I samtalen nedenfor setter vi fokus på nettopp Morocco, som vi også plasserer i en filmhistorisk sammenheng og diskuterer i lys av dens mange påfallende visuelle og tematiske kvaliteter. Vi ser også nærmere på hvordan Dietrich (ved siden av Gary Cooper i den andre hovedrollen) fyller lerretet med sin usedvanlige karisma og selvsikre identitet. Og underveis kommer også dette spørsmålet til overflaten: er Morocco egen

I denne episoden har vi samlet vårt Seriefrelst-panel for å diskutere Noah Hawleys påkostede serie Alien Earth (Disney+), som byr på en etterlengtet utvidelse av fiksjonsuniverset vi allerede kjenner godt fra de foreløpig syv Alien-filmene. Vi skal helt tilbake til 2020 for å finne de første nyhetene om at Hawley skulle i gang med Alien, og vi rapporterte her på Montages om prosjektet den gang. Fem år senere kan serien nå strømmes på Disney+, og som vi varslet i en Seriefrelst-episode før sommeren dykker vi nå inn i Alien Earth. I samtalen nedenfor diskuterer vi de fire første episodene (av totalt åtte i sesong 1), og i panelet besitter vi både dyp kjennskap og kjærlighet til Alien-universet samt stor nysgjerrighet for hva Hawley & Co. har funnet på i denne første sesongen av serien. Vi går detaljert til verks, og det anbefales å se de første fire episodene av Alien Earth før man hører episoden. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Thor Joachim Haga og Eric Vogel. God lytting!

Oslo Pix 2025: Det er høytid for filminteresserte i hovedstaden denne uken, da Oslo Pix arrangeres fra 25.-31. august. I denne podkastpraten tar vi temperaturen på festivalen og kommer med noen utvidede anbefalinger fra programmet. Montages er på plass for å dekke årets utgave av Oslo Pix, og vi har allerede publisert vår guide der vi trekker frem fem filmer publikum bør se. I samtalen nedenfor snakker vi nærmere om noen ytterligere høydepunkter, samt at vi forteller hva vi selv gleder oss mest til å oppdage underveis. Blant titlene vi løfter frem er Fanny Ovesens Leva lite, Saule Bliuvaites Toxic, Lloyd Lee Chois Lucky Lu, og – fordi vi aldri kan få sagt nok ganger hvor god den er – Albert Serras Afternoons of Solitude. Vi kaster også et blikk på de mange retrospektive visningene av ulike eldre filmer som festivalen har funnet plass til. I tillegg tipser vi lytterne om noen arrangementer under festivalen der vi fra Montages selv deltar som moderatorer (f.eks. et par regissørsamtaler). Ved mikrofonene sitter

I denne episoden av Filmfrelst har vi gleden av å presentere et nytt podkastprosjekt, Split Diopter. Regissør Patrik Syversen er prosjektets far, og snakker med oss om bakgrunnen for ideen og hva lytterne kan forvente seg. På halen av praten med Syversen byr vi også på hele den første episoden av Split Diopter. Med podkasten Split Diopter inviterer regissør Patrik Syversen til samtaler med ulike filmskapere. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Montages. I samtale med oss i Filmfrelst forteller Syversen om hvorfor han i 2024 begynte å invitere regissørkolleger til dybdeprat om sitt fag, og hvordan podkasten utviklet seg til formatet som nå presenteres her. Split Diopter blir publisert i hele sesonger, bestående av fire episoder i hver sesong. Første sesong er nå klar, og blant filmskaperne som deltar finner vi Dag Johan Haugerud, Itonje Søimer Guttormsen og Tommy Wirkola. I den aller første episoden møter Syversen regissør Thea Hvistendahl, som i fjor spillefilmdebuterte med zombiedramaet Håndtering av u

I mai dykket vårt Seriefrelst-panel ned i de første seks episodene av den etterlengtede andresesongen av Star Wars-serien Andor (Disney+). Nå returnerer vi og fullfører diskusjonen om sesong 2 av Andor, og de avsluttende episodene. Vi har tidligere også diskutert oss gjennom sesong 1 av Andor (i episode #525 og #534), og den gang var vi begeistret for serieskaper Tony Gilroys realistiske og håndfaste tilnærming til det velkjente Star Wars-universet. I sesong 2 viderefører Gilroy det mørke og karakterdrevne fokuset i Andor, og avslutter serien med bravur i de seks siste episodene. Episoden inneholder spoilere for avgjørende øyeblikk i sesong 2 av Andor, og vi oppsummerer historielinjene til en rekke av seriens rollefigurer – samtidig som vi prater om hvordan Gilroy & Co lykkes med å veve hele narrativet sammen og peke direkte inn i plottet fra Rogue One. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen. God lytting! (Og god sommer!)

Cannes 2025: I denne siste episoden fra årets filmfestival i Cannes, løfter vi frem to fremragende japanske filmer. Chie Hayakawas Renoir («Runowâru») er vår soleklare favoritt fra årets Cannes-program, og en umiddelbar klassiker i japansk film. Denne coming of age-fortellingen om elleve år gamle Fuki (spilt av nykommer Yui Suzuki) som finner ut nye ting om seg selv og livet sommeren 1987, når faren hennes ligger på dødsleiet og moren rives og slites i fra alle kanter. Hayakawa refererer til Shinji Sōmais mesterverk Moving (1993), og Renoir kan sies å være en slags avlegger. I Love on Trial («Ren'ai saiban») utforsker regissør Kôji Fukada skyggesiden av japanske idolgruppers tilværelse. Artistene er ofte underlagt kontrakter som krever at de ikke er tillatt å ha noe kjærlighetsliv, for å tekkes fansens fantasier om at de er «tilgjengelige». Når Mai (Kyoko Saito) i gruppa Happyfanfare forelsker seg, blir det tydelig at medlemmene har forskjellige ambisjoner og ønsker for fremtiden – og managementet viser ingen

Cannes 2025: I denne fjerde episoden fra årets Cannes-festival setter vi fokus på tre filmer fra hovedkonkurransen: Richard Linklaters Nouvelle Vague, Ari Asters Eddington og Hafsia Herzis The Little Sister. Selv om festivalen nå er avsluttet og prisene delt ut, har vi fortsatt noen flere podkastepisoder i ermet. I samtalen nedenfor møttes vårt panel en sen kveld på Croisetten, etter lange dager med filmvisninger tett-i-tett, og praten vår beveger seg mellom tre høyst ulike filmer. Nouvelle Vague er et biografisk portrett om innspillingen av Til siste åndedrag («À bout de souffle», 1960), og handler om både Jean-Luc Godard i støpeskjeen som regissør og om øyeblikket da den franske nybølgen var i ferd med å endre filmhistorien for alltid. Ari Asters satire Eddington er også en periodefilm – satt til 2020 – der vi i den titulære amerikanske småbyen følger en stadig mer konspiratorisk og forvirret gruppe mennesker som strever med å orientere seg i virkeligheten. Og til slutt, i Hafsia Herzis kontemporære franske

Cannes 2025: I denne tredje podkasten fra Cannes diskuterer vi Joachim Triers Affeksjonsverdi og oppsummerer festivalen med Christian Monggaard, filmredaktør og kritiker hos Dagbladet Information. Tradisjonen tro har vår danske kollega igjen satt seg ned med oss for å reflektere over årets program, og etter noen betraktninger om hovedkonkurransen beveger vi oss videre til en lengre samtale om Joachim Triers nye film, Affeksjonsverdi («Sentimental Value»). Vi unngår spoilere, men diskuterer utvalgte sekvenser og motiver i detalj – så hvis man vil vite minst mulig om Affeksjonsverdi, kan man spare midtpartiet av podkasten til senere. Mot slutten kommer vi med noen spådommer om hva som kan skje på kveldens prisutdeling, og er enige om at Trier er i en spesielt god posisjon til å vinne Gullpalmen. I tillegg til dette sneier vi innom de nye filmene til Dardenne-brødrene, Richard Linklater og Kelly Reichardt, og deler våre favoritter fra de offisielle programmene. (Det gjenstår for øvrig fortsatt to Filmfrelst-epi

Cannes 2025: I denne andre episoden fra årets festival setter vi fokus på våre oppdagelser fra sideprogrammene, der et knippe filmer fra debuterende regissører og ulike land har gjort inntrykk. Ved siden av hovedkonkurransen i Cannes, står sideprogrammene Un certain regard (UCR) og Quinzaine des cinéastes («Directors' Fortnight») frem som viktige kilder til oppdagelser, sammen med Kritikeruken. I år har særlig de to førstnevnte utmerket seg, og i samtalen nedenfor går vi nærmere inn på titler som Diego Céspedes' The Mysterious Gaze of the Flamingo og Charlie Polingers The Plague (begge UCR), samt Lloyd Lee Chois Lucky Lu og Jinghao Zhous Girl on Edge (begge Quinzaine). Vi får også snakket om Oliver Laxes konkurransefilm Sirât underveis, og tar helt mot slutten også en runde om Scarlett Johanssons regidebut Eleanor the Great. Episoden er uten spoilere. Ved mikrofonene på Croisetten sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Lars Ole Kristiansen. God lytting!