Nasjonalbiblioteket

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som sytti (70!) «overdubs» av kassegitar og en gitarsolo med baklengseffekter. Nå kommer Ronni Le Tekrø til Nasjonalbiblioteket for å snakke om låta som akkurat kom med på plata og ble en internasjonal kjempehit. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri Det syke barn fra 1886. I teksten forener Munch livet og kunsten, og den virkelige hendelsen blir blandet sammen med hans egne kunstneriske bearbeidelser av den. Hva kan en biograf få ut av en slik kilde? Hva betød sykdom og død for Munchs liv og kunstnerskap, og hvordan var han som bror?Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker – blant annet kjent for prisvinnende biografier om Henrik Ibsen og Johan Bernhard Hjort. I 2022 gir han ut en ny biografi om Edvard Munch, og her samtaler han med Nasjonalbibliotekets Ola Innset med utgangspunkt i en av kildene han har benyttet seg av i arbeidet.  Hvordan sk

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å skjelle ut, eller ei å tru seg til.  Gisken Armand, Helene Bergsholm, Kingsford Siayor og Mads Ousdal levandegjer eit lite knippe av breva stila til ei kjær mor. Kari Slaatsveen losar oss gjennom programmet, og Ellen Andrea Wang toneset arrangementet.  Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opple

Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet? Else Kåss Furuseth har vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fredrikssons fabrikk. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortel

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet –fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen –dens betoning av

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningsatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har t

Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid?Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, direktør for forskningssatsinga UiO:Norden, stiller til førsteamanuensis i arkeologi Unn Pedersen i denne korte samtalen.Bilde: By Oscar Wergeland - Guerber, H. A. (Hélène Adeline) (1909). Myths of the Norsemen from the Eddas and Sagas. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle. Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende.I dette foredraget fortsette

Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen. Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane v

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekke aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging førte miljøaktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk aksjonane slike omfattande konsekvensar, korleis var møtet mellom miljøvernarar og urfolk, og kva lærte miljørørsla?Sametingspresident Aili Keskitalo, miljøaksjonist Alfred Nilsen og tidlegare sametingspresident Ole Henrik Magga møtest til ein samtale som blir leidd av Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet.         See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning, men hva skjedde med den mer subtile «hverdagsrasismen»? Hvordan endret drapet på Benjamin Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere?Yohan Shanmugaratnam er journalist i Klassekampen og har nylig gitt ut boka Vi puster fortsatt. Camara Lundestad Joof er scenekunstner og forfatter av boka Eg snakkar om det heile tida. Rune Berglund Steen har blant annet utgitt Svartebok over norsk asylpolitikk og har jobbet for Antirasistisk senter i en årrekke. Samtalen ledes av Arnfinn Midtbøen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.     &n

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen.         See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende.Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av Jens Bjørneboes brev. Kari Slaatsveen loser oss gjennom programmet, og Tore Rem og Eugenio Barba forteller om brevskriveren Bjørneboe.Under fanen «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesning av brev fra den norske kulturhistorien. Vi har alt tatt for oss kjærligheten, katastrofen, reisen, ulykken og kampen. I anledning 100-års jubileet er det denne gangen brev fra Jens Bjørneboe som står for tur.     &n