Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss. Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklandsbrigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. Onsdag 24. april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i Kim Frieles historie. Mandag 13. mai kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om året 1963 og hvordan et tilfeldig møte på en benk ved Holmenkollbanen og en reise med totusentonneren «Alecto» begge åpnet blikket hennes for en annen verden. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva hadde norsk science fiction vært uten Tor Åge Bringsværd? Allerede på universitetet møttes Bringsværd og Jon Bing i en felles fascinasjon for science fiction, og utover i 1960-årene ble de drivende krefter i arbeidet med å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Senere introduserte de også begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, en diktning som hele veien har stått sentralt i Bringsværds rikholdige forfatterskap. Men hvor kommer denne fascinasjonen fra? Hva er det med science fiction-sjangeren han finner så tiltalende? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Henrik Rafaelsen og Anne Krigsvoll levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur. Henrik Rafaelsen leser brev fra Anton Johansen Nader Khademi leser brev fra Edvard Munch Gisken Armand leser brev fra Lise Lindbæk Mads Ousdal leser brev fra Valentin Hegersborg Øystein Røger leser brev fra Jens Bjørneboe Anne Krigsvoll leser brev fra Sigrid Undset See acast.com/privacy for privacy and opt-ou

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten. Mads Ousdal leser Sigbjørn Obstfelders brev til Ingeborg Weeke Iselin Shumba leser Eva Sars Nansens brev til Fridtjof Nansen Espen Klouman Høiner leser Hans Jægers brev t

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten. Mads Ousdal leser Sigbjørn Obstfelders brev til Ingeborg Weeke Iselin Shumba leser Eva Sars Nansens brev til Fridtjof Nansen Espen Klouman Høiner leser Hans Jægers brev t

Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var jurist, økonom og politikar, og blir rekna som ein av dei viktigaste intellektuelle storleikane i Noreg på 1800-talet. Med avhandlinga Indførselstolden og dens Historie la han i 1836 grunnlaget for ein norsk frihandelspolitikk, og lærebøkene han skreiv, prega norsk rettsvitskap og rettspraksis lenge etter han var død. På Stortinget stod Schweigaard fremst i kampen for utbygging av jernbanar, post og telegraf, og han hadde avgjerande innverknad på utforminga av den norske handels- og toll-lovgjevinga. Rune Slagstad er sosiolog, idéhistorikar og rettsteoretikar. I dette føredraget ser han nærare på korleis den nasjonale strategen A.M. Schweigaard har prega den økonomiske og rettsvitskaplege tenkinga i Noreg. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvilken utbredelse har skillingsvisene hatt oppigjennom historien? Alf Cranner har formidlet både skillingsviser og andre skatter fra den norske kulturarven. Elin Prøysen har tatt opp arven fra sin far og samlet og forsket på skillingsviser, og Astrid Nora Ressem er ansvarlig for Nasjonalbibliotekets skillingstrykkprosjekt. Nå møter de Kari Slaatsveen til samtale om visene i skillingstrykkene, og Cranner fremfører også et par musikalske eksempler. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hariton Pushwagner traff Jensen i 1968, og de innledet et intenst, om enn kortvarig samarbeid som resulterte i flere uferdige manus. Møtet viste seg senere å ha satt spor i begges kunstnerskap, kanskje tydeligst eksemplifisert i Pushwagners Soft City. Var det mangelen på fremtidstro og det dystopiske som førte dem sammen? Og hva er egentlig forholdet mellom Soft City og Jensens dystopiske by, Oblidor? Petter Mejlænder er formann i Axel Jensen-selskapet, og i høst aktuell med en biografi om Pushwagner. Forfatter Torgrim Eggen arbeider med en biografi om Axel Jensen. De møter Audun Vinger til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ridley Scotts Blade Runner (1982) er en actionfilm som også er en filosofisk klassiker. Filmen, som bygger på Philip K. Dicks roman fra 1968, Do Androids Dream of Electric Sheep, tar opp den filosofiske skeptisismens grunnleggende spørsmål: Hvordan vet jeg at du er et menneske? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg selv ikke er en maskin? Og hva er egentlig et menneske? Samtidig som Blade Runner utforsker det menneskelige på radikalt vis, er den imidlertid slett ikke fri for sexisme. Dette er ikke en uvanlig kombinasjon, og i foredraget stiller litteraturprofessor Toril Moi også spørsmålet: Hvordan skal vi som kaller oss feminister, forholde oss til kunst og filosofi som både er radikalt utfordrende og deprimerende sexistisk? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av Norges viktigste lyrikere. Gjennom hele livet skrev hun også ulikeartet og mangfoldig prosa: noveller, kortprosa, avisartikler, reiseskildringer, dagboknotater, litteraturkritikk, debattinnlegg og brev. Denne delen av hennes forfatterskap er mindre kjent for allmennheten. Jan Erik Vold har i lang tid formidlet Hofmos liv og litteratur, og med høstens utgivelse av hennes samlede prosa løfter han denne delen av «mørkets sangerske» frem i lyset. Også Steinar Opstad og Hanne Ørstavik har et nært og langvarig forhold til Hofmos tekster. Nå gir de tre oss innblikk i ulike sider ved Hofmo som prosaist. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt. Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»: En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et an