Lars Og Pål

I denne episoden snakker Lars med Ingunn Marie Eriksen, forsker II ved OsloMet, NOVA, seksjon for forskning om ungdom, skole og ungdomskultur. Hun har det siste tiåret forsket mye på ungdomskultur, kroppspress og skolepress, forskjeller på ungdommer i distriktene og i byene, og mange flere tema. Vi diskuterer forskningen på ungdommers mentale helse, skolestress og -forventninger, forskjeller på kulturell og økonomisk middelklasse, oppvekst i distriktene, og hva kan og ikke kan anta ut ifra de data vi har idag.  Nettside på OsloMet, med lenker til artikler og publikasjoner: https://www.oslomet.no/om/ansatt/imer/   Artikkel nevnt i episoden: Eriksen, Ingunn Marie (2021), «Duty, discipline and mental health problems: Young people’s pursuit of educational achievement and body ideals», Journal of Youth Studies Eriksen, Ingunn Marie (2020), «Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health», Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education. Eriksen,

Denne gangen har Pål og Camilla snakket med professor emeritus Per Brodal. Brodal har jobbet lenge med utdanning i medisinske fag ved UiO og er spesialist på nervesystemet. Vi snakker i denne episoden om lek og læring og deres relasjon til nervesystemet.  Brodal er også tilhenger av Peter Gray, som vi har hatt på podcasten tidligere. I den forbindelse anbefaler vi Peter Gray sitt intervju på Emergent Order her: https://youtu.be/qT18r_74kyw ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.  ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https

Er mennesker som er uenige med deg onde eller umoralske mennesker, eller er de bare kunnskapsløse, eller kanskje bare epistemisk uheldige? Er det bare flaks at du er et godt menneske?  I sammenheng med slike spørsmål diskuterer vi Hanlon’s razor og hva den egentlig innebærer. Den mest kjente formuleringen av prinsippet låter slik: «Never attribute to malice that which is adequately explained by stupidity.» Hva betyr det, og hvordan kan vi bruke en slik tommelfingerregel til daglig? Bør vi? Og hvorfor kaller Pål alle for idioter?  Igjen, hjertelig takk til alle som hører på, som deler episoder med venner, og som snakker om det vi driver med. Som nevnt i de siste episodene så satser vi egentlig på å bruke sosiale media mindre og mindre. Det føles skikkelig godt, men det gjør det selvfølgelig enda mer viktig at du som lytter deler podkasten og episoder med andre. Det er uansett ofte mer effektivt og interessant å dele noe med en enkelt person, enn å spre det via veggen på sosiale medier. Så vi gir denne tilnærmi

Vi feirer hundre episoder av podkasten med å drøfte diverse spørsmål og tilbakemeldinger vi har fått så langt, og reflektere litt over hvordan podkasten har utviklet seg og hvor ønsker å gå videre.  Vi diskuterer tema som stråmannsargumentasjon, positivisme, naturlig bevegelse, korona, begavede og umodne barn i skolen, forskning på læring, og forkynnelse. Målet er først og fremst å åpne opp tema, og forhåpentligvis komme tilbake til noen av dem i en hel episode om tema.  Hjertelig takk til alle som hører på, som deler episoder med venner, og som snakker om det vi driver med. Som nevnt i episoden satser vi egentlig på å bruke sosiale media mindre og mindre. Det føles bare bra, men det gjør det selvfølgelig enda mer viktig at du som lytter deler podkasten og episoder med andre. Det er ofte uansett mer effektivt og interessant å dele noe med en enkelt person, enn å spre det via veggen på sosiale medier. Så vi gir denne tilnærmingen en sjanse og ser hvordan det går. Har du tilbakemeldinger eller tanker om dette,

I slutten av juni hadde vi en veldig hyggelig prat med Wolfgang Wee, og i påvente av neste episode av vår podkast slipper vi dette intervjuet som en liten ekstraepisode. Vi snakker mye om praktiske ferdigheter vs teoretisk kunnskap, samtaler og ærlighet, og mye om skole og læring. Vi planlegger også episode 100, hvor vi gjerne tar imot spørsmål fra lytterne. Har du et spørsmål eller tema som du vil at vi skal snakke om, send oss det til larsogpaal@gmail.com Samtalen er også tilgjengelig på Wolfgang Wee Uncut som podkast og YouTube-video, episode 171 (her finner du også en detaljert liste over tema vi kom innom):   ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.  ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lytte

I denne episoden utforsker vi et argument kjent fra debatten om kunstig intelligens, det såkalte alignment problem, eller justeringsproblemet på norsk, og anvender det på debatten om standardiserte prøver i skolen. Det er selvsagt på ingen måte en perfekt analogi, men det er nok likheter til at vi tenkte det kunne være interessant å snakke om.  Som så mange av våre episoder er dette en slags prøvekjøring av et spørsmål eller et argument, og så ser vi litt hva det leder til. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger og tanker fra lytterne, og så kommer vi kanskje tilbake til disse tankene i en senere episode, for å enten kritisere eller videreutvikle dem litt.  Vi kommer innom tema fra en rekke tidligere episoder: Simon Malkenes (ep.93), Markus Lindholm (ep.97), Kenneth Danford (ep.72), Må vi fullføre det vi starter? (ep.94), og Barnehageforskning, vitenskap og stråmenn (ep.32).  Vi snakker også om det som kalles Cambells eller Goodharts lov, som ofte oppsummeres slik: «When a measure becomes a target, it ceases to

Årets sommerepisode er den første episoden på lang tid som vi har spilt inn ansikt til ansikt, på Dømmesmoen i Grimstad. I denne episoden snakker vi om hva slags kunnskap som egentlig formidles via podkaster, og hvordan denne typen formidling kanskje skaper en uforholdsmessig fortrolighet med emner som man som lytter kanskje ikke kjenner så godt, en slags podkastverdenens dunning-kruger-effekt.  Vi snakker også generelt om hva vi har lært av dette podkastarbeidet, og om vanskene med å kjenne ens egen kunnskaps begrensninger, hvor vanskelig det er å forstå hva det er man ikke forstår, særlig når man tror at man forstår. Og hvordan det som er sant ikke alltid virker sannsynlig, og det som er virker sannsynlig ikke alltid er sant, og andre gyldne tommelfingerregler. Eller var det langfingeren?  Episoden av You are not so smart som omtales er nr.208, «The Extended Mind - Anne Murphy Paul», om hvordan våre omgivelser former hvordan vi tenker, og i den forbindelse, hvordan samtaler i skriftlig og muntlig form har f

Markus Lindholm publiserte nettopp boken Nysgjerrighet (Universitetsforlaget 2021), så det var ingen tvil om at vi måtte få gjort et intervju med ham om denne boken. Vår aller første episode fra 2015 handlet om nysgjerrighet, og siden har vi stadig kommet tilbake til tema i forskjellige sammenhenger.  I denne samtalen, tatt opp omgitt av lyden av fuglekvitter i Markus sin hage, snakker vi om menneskets evolusjonære historie, hvordan barn utvikler seg og lærer, og hvilken rolle nysgjerrigheten spiller i denne prosessen. Nysgjerrighet er både natur og kultur på samme tid, og skal vi opprettholde og utvikle vår nysgjerrighet på best mulig måte må vi kjenne det som ligger i vår natur såvel som de omgivelser, kognitive nisjer, som vi befinner oss i, som vi både former og formes av.  Dette har selvfølgelig også stor betydning for hvordan vi forstår læring og skole. Klarer skolen å styrke og opprettholde barns nysgjerrighet? Hva skjer egentlig hvis vi forsøker å lære barn ting altfor tidlig? Hva slags rolle kan natu

I denne episoden har Pål fått med seg Camilla Bruerberg på en prat med bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson. Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, og dessuten vitenskapelig rådgiver i NINA. Hun har skrevet en mengde artikler, kronikker og andre tekster i tillegg til flere bøker både for voksne og barn. I denne episoden snakker vi mest om bøkene Insektenes planet og På naturens skuldre.  Mer om Sverdrup-Thygeson og full publikasjonsliste finner du her: https://www.nmbu.no/ans/anne.sverdrup-thygeson Pål og Camilla avslutter episoden med en prat om hvordan tekstilindustrien kan bli mer bærekraftig.  ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info.  ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt pod

I denne episoden snakker Lars med historiker Kim Gunnar Helsvig, som i disse dager publiserer boken Norsk Arbeidsmandsforbund 1980-2020 (Pax Forlag, 2021). Vi snakker om fagforeningens rolle i de siste femti år av norsk historie, en rolle som kanskje mange av oss legger lite merke til, men som likevel har betydd mye.  Norsk Arbeidsmandsforbund er et av Norges eldste fagforbund (opprettet i 1895), og i boken fokuseres det på deres kamper i forskjellige yrkesområder som gruvedrift, veiarbeid, renhold og sikkerhet. Men boken gir også et større bilde av Norge i disse tiårene. Særlig interessant er for eksempel hvordan Arbeiderpartiet mer eller mindre oppga deler av arbeiderklassen, til fordel for ideen om kunnskapssamfunnet og mer fokus på utdanning. Selv om dette var en dreining som fant sted i de fleste norske partier, så var den spesielt tydelig i Arbeiderpartiet, i og med at de historisk sett hadde stått svært nært arbeiderbevegelsen.  På slutten diskuterer vi historiefaget mer generelt, og de norske historik

Vi fullfører jo ikke alt vi starter, hverken i privatlivet eller i arbeidslivet, så hvorfor er dette en såpass utbredt forventning i skolesammenheng? I denne episoden diskuterer vi diverse aspekter ved dette spørsmålet, hvordan vi tenker om barns læring, og da særlig i skolen, og i hvilken grad dette støtter eller svekker gode læringsvaner for senere i livet, og mye annet.  Referert i episoden: Mintz, Steven, (2004), Huck's Raft: A Story of American Childhood, The Belknap Press of Harvard University Press ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. Ekstra musikk er laget av Lars.  ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriv

I denne episoden snakker Lars med Simon Malkenes om skole og historien til endel av de ideene og retningene som preger dagens skoletenking. Simon Malkenes er som kjent lærer, han jobbet 20 år i osloskolen, hvor han deltok aktivt i skoledebatten med bøkene Bak fasaden i osloskolen (2014) og Det store skoleeksperimentet (2018), og nå er han doktorgradstipendiat ved NTNU og skriver om privatisering og skole.  I denne episoden drøfter vi hvordan ideer om humankapital og utdanningsøkonomi har fått prege vårt syn på skole og utdanning stadig mer siden andre verdenskrig, OECDs rolle i denne utviklingen, og hvordan dette kommer til uttrykk i dagens fokus på internasjonale tester, fremfor alt PISA.  Vi snakker også om den offentlige debatten om den norske skolen, om skoleforskernes rolle, om at det egentlig ikke bør være skolens rolle å utligne forskjeller, livsmestring og endel annet.  Nevnte bøker og artikler: Hanushek, Eric; Wössmann, Ludger, (2015), The Knowledge Capital of Nations: Education and the Economics of

Vi har et gjensyn med et gammelt tema fra podkasten, nemlig det fleksible mennesket fra episode 11. Hvor mye kan vi forandre oss, bør vi egentlig strebe etter å forandre oss, og hvor kommer alle disse kravene om forandring fra?  Det fine diktet av Emily Dickinson som vi nevner er det følgende: Tell all the truth but tell it slant — Success in Circuit lies Too bright for our infirm Delight The Truth's superb surprise As Lightning to the Children eased With explanation kind The Truth must dazzle gradually Or every man be blind —   ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. Ekstra musikk er laget av Lars.  ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.

I denne episoden drøfter vi diverse aspekter ved dagens skoledebatt, fra forskjellige syn på hvordan barn og unge lærer om demokrati i skolen, til den nye fullføringsreformen, til skolemat. Episoden er mest av alt et forsøk på å lufte forskjellige spørsmål og perspektiver, og vi håper at den kanskje kan få deg til å tenke på nye aspekter ved disse tema, uten at du nødvendigvis er enig med alt vi sier her. Send oss gjerne en epost med dine tanker rundt disse tingene, og fortell oss eventuelt hvor du mener vi tar feil eller argumenterer slurvete, noe som helt sikkert skjer. For de som ikke helt plukker opp hva referansen til North Star er for noe, her er en lenke til et tidligere intervju på podkasten med Kenneth Danford om denne skolen: https://larsogpaal.libsyn.com/episode-72-kenneth-danford-on-north-star-and-alternatives-to-school Og her er to innlegg som Lars har skrevet om tema: https://larssandaker.blogspot.com/2019/10/north-star-et-alternativ-til-skolen.html https://larssandaker.blogspot.com/2020/02/h

I denne episoden snakker Lars med Kim Gunnar Helsvig om pedagogisk og utdanningspolitisk historie. Kim er historiker ved OsloMet og har skrevet flere bøker om disse tema, senest Reform og rutine, om Kunnskapsdepartementets historie, fra 2017. Vi drøfter hvilke ideer og grupper som har stått sentralt i disse debattene de siste sytti årene, rundt tema som vitenskapeliggjøring av pedagogisk forskning, positivismestrid og ulike politiske prioriteringer, samt innflytelsen fra samfunnsøkonomi, OECD og internasjonale tester.  Forhåpentligvis blir det raskt tydelig hvor mangfoldige ideene og posisjonene i disse debattene var og fortsatt er. Det er mange interne stridigheter og motsigelser, og ikke få uventede allianser, noe som lett glemmes når vi snakker om norsk skolehistorie. Hva var for eksempel forholdet mellom den tidlige forskningen ved pedagogisk forskningsinstitutt, under ledelse av Johs. Sandven, og Arbeiderpartiets skolepolitikk i etterkrigstiden? Hvordan endte den alternative sosialpedagogiske retningen m

I denne episoden snakker vi om hvordan vi diskuterer vitenskap og forskning, og forskere som uttaler seg i offentligheten, og relaterte tema. Det må selvsagt være mulig, lov og oppfordret til å kritisere vitenskap, men det betyr ikke at all vitenskapskritikk er god. Så når folk sier at forskning er farget av politiske hensyn, økonomiske interesser, eller kanskje til og med av rasistisk tankegods, hvordan skal man forholde seg til slike anklager? Det er selvsagt noe i endel slike kritikker, men det er ikke dermed gitt hva vi bør gjøre av forandringer.  Er det noe problematisk med den vitenskapelige metoden, og kan man egentlig snakke om en vitenskapelig metode? Dette er bare noen av spørsmålene vi kommer innom i denne samtalen.  Referanser til tidligere episoder av Lars og Pål, og blogginnlegg: Barnehageforskning, ep.32 https://larsogpaal.libsyn.com/episode-32-barnehageforskning-vitenskap-og-strmenn Rettferdighet, ep.77 https://larsogpaal.libsyn.com/episode-77-om-rettferdighet-eller-begrepenes-grep-om-begred

Denne gangen har Pål snakket med professor i økotoksikologi ved UiO, Ketil Hylland. Hylland har jobbet med mye forskjellig men har hovedinteresser innen toksikologi, akvatisk økotoksikologi, in vitro toksikologi og marin økologi.  Vi snakket mye om miljøgiftene vi omgir oss med i hverdagen, hva de har å si for oss og hva vi kan og bør gjøre annerledes for både egen og planetens helse. ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt go

Da er det jul igjen, og vi har spilt inn juleepisode. Vi har spilt julesanger, drukket gløgg og fyrt i peisen. Vi snakker om mange av våre gamle tema, som nysgjerrighet, skepsis, læring, tillit og tilgivelse, samt jul, nyttig og unyttig kunnskap, agnoranse (ignoranse + arroganse), velferd og veldedighet, og en liste med ting som Pål skulle ønske ikke fantes. Vi avslutter episoden med en kort forelesning om alle tings forgjengelighet, det som buddhister kaller for anattá. Vi håper at alle kan ha nytte av denne innsikten og tar med seg inn i det nye året. Tusen takk til alle sammen som hører på, håper året 2021 blir et bra år for dere alle. Bloggnotatene til Lars som nevnes i episoden er: https://larssandaker.blogspot.com/2020/11/jeg-vet-ikke.html https://larssandaker.blogspot.com/2020/10/hvor-er-det-vi-tenker-litt-lringsteori.html Peter Grays blogginnlegg om Lord of the Flies finner du her: https://www.theguardian.com/books/2020/may/09/the-real-lord-of-the-flies-what-happened-when-six-boys-were-shipwrecked-f

Hva er greia med hjemmelekser? Hvorfor har denne tradisjonen vært så vanskelig å bli enig om? Hvorfor skal barn bruke den tiden de ikke er på skolen til å gjøre mer skole? Er virkelig skoleaktiviteter så viktige at vi ofrer litt av barnas fritid for dette? Etter å ha hørt denne episoden burde det være liten tvil om hvor vi står i dette spørsmålet, men vi håper likevel at diskusjonen kan være interessant, uansett hva man selv måtte mene om lekser. Og skulle noen av lytterne være helt uenige i det vi sier, så er det ingenting vi setter mer pris på enn å høre fra dere, om ting som er unyanserte eller feil, eller om det bare var en episode du satte pris på. Det er et punkt i episoden hvor vi glemmer et par enkle innvendinger: Når vi snakker om at barns eventuelle feil og ikke fullførte oppgaver kunne ha vært en kilde til informasjon for læreren, så overser vi selvsagt at det er vanlig å si at lekser bare skal være repetisjon og mengdetrening, ikke arbeid med helt nytt materiale. Det er vel og bra i teorien, men d

«You shouldn’t trust your confidence.» Daniel Kahnemann Akkurat da du trodde det var slutt på pratet om valget i USA, så kommer det nok en podkastepisode med skravl om tema. Beklager det. Denne episoden er litt mer ferskvare enn det vi vanligvis er komfortable med, men forhåpentligvis har den ikke surnet så altfor mye før den når ørene dine. Vi snakker om valget i USA, ikke så mye om hva som skjedde som om hvordan det snakkes om, og den mistilliten som ser ut til å være økende, og som har mange årsaker. Noen tema vi er innom er viktigheten av gode meningsmotstandere, venstresiden og den såkalte woke-bevegelsen (ikke misforstå, det er ikke én bevegelse det er snakk om her, men en trend i tiden). Vi diskuterer også forskjellen på å være uenig om mål vs uenighet om midler, noe som slår oss å være et viktig skille er mangelvare i mange samtaler. Vi hadde egentlig lyst til å kalle denne episoden I stället för val: forvirring, som en hyllest til Bob Hund. Men vi innså at det ville bli feil, for det var ikke selve v