Lars Og Pål

I denne fjerde episoden i en miniserie med intervjuer om norsk skolepolitikk snakker Lars med Eirik Hagen Eide fra Industri- og næringspartiet (INP).  Vi snakker om INPs tilnærming til norsk politikk, forventninger til dagens skole, at også dagens skole er et eksperiment, mindre teorifag i skolen, mulighet for arbeidserfaring i skolen, evidensinformert praksis og kognisjonsforskning, forsøk i skolen, lærerutdanning og folk med tidligere arbeidserfaring, skolen som eneste veien inn i arbeidslivet, yrkesfag og læreplass, dagens læreplan og behovet for mer konkrete kunnskapsmål; lek i skolen, seksårsreforen, om barn som aldri opplever mestring i skolen, og mye annet.  For mer info om INPs skolepolitikk, se: https://drive.google.com/file/d/1tQEkYXS7AfsIcEbvTxYiCPHO1ndIdHKh/view?usp=sharing    ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------

I denne tredje episoden i en miniserie med intervjuer om norsk skolepolitikk snakker Lars med Ingrid Fiskaa fra Sosialistisk Venstreparti.  Vi snakker om forventninger til dagens skole og kundementalitet, internasjonale styringsnormer og tester, behovet for nasjonalt beredskap, selvforsyning og bevaringen av lokalsamfunn, skolens rolle i lokalsamfunnet, et forvokst byråkrati, diskusjonen rundt læreplaner og kunnskaper og ferdigheter, lekens plass i skolen, seksårsreformen, privatskoler, hvordan vi kan ta vare på fellesskolen, forsøksparagrafen i Opplæringsloven og hvordan vi kan gjøre skolen bedre, en stadig lengre skolehverdag, hvordan skolen burde sikte på å gjøre oss alle til mer aktive deltakere i samfunnet.  For mer info om Ingrid, se: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=INF  For info om SVs skolepolitikk, se: https://www.sv.no/blog/a-aa/skolen/    ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.

I denne andre episoden i en miniserie med intervjuer om norsk skolepolitikk snakker Lars med Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet.  Vi snakker om den offentlige debatten om skolen, skolepolitikeres skolebakgrunn, kunnskap og ferdigheter, om barn som mistrives på skolen, seksårsreformen, om det er mulig å være en politiker som ønsker mindre skole, kostnadene ved økt timetall i skolen, studier og barn og arbeid, frilek og sosialisering, aldersblanding, Nesnas satsing på en lærerutdanning med fokus på fådelt undervisning, og mye mer.    For mer info om Marit, se: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=MKS  For info om Senterpartiets skolepolitikk, se: https://www.senterpartiet.no/politikk/A-%C3%85/skole    ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. T

I denne første episoden i en miniserie med intervjuer om norsk skolepolitikk snakker Lars med Hege Bae Nyholt fra Rødt.  Vi snakker om våre forventninger til skolen, informasjonstilgang og kritisk tenking, økt ulikhet, bemanning i skole og barnehage, frilek, hva vil det si å få en mer praktisk skole, seksårsreformen, lærerutdanningen og skoleforskningen, praksissjokket, hva slags kompetanse som kreves i det norske arbeidslivet, siviltjeneste, og mye mer.  For mer info om Hege, se: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HEGNYH  For info om Rødts skolepolitikk, se her: https://roedt.no/skole    ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere

On this episode Lars speaks to Sebastian Suggate, who is a professor in education at the University of Regensburg in Germany. We talk about his early research into reading instruction, on the difference between it is possible to learn to read and when it is optimal to learn to read, the importance of oral language and vocabulary, the effectiveness of reading interventions, and the simple view of reading. We then talk about his more recent research into mental imagery, what this is and why the concept has seen a lot of debate and controversy (especially the debates between Stephen Kosslyn and Zenon Pylyshyn), and how it relates to different topics like reading, fine motor skills and screen time during early development, aphantasia (the inability to form any mental images), and the different theories about the role of mental imagery in cognition and memory.  For a list of Sebastian’s publications, see: https://scholar.google.com/citations?hl=no&user=119RxMgAAAAJ&view_op=list_works&sortby=pubdate  A

Hvorfor trenger vi å leke? De siste årene har dette spørsmålet blitt stadig mer diskutert, og mange av oss har kanskje innsett at vi i lengre tid har undervurdert lekens viktighet. I 2022 utga lege Charlotte Lunde og professor i nevrobiologi Per Brodal boken Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. I den argumenterer de for at leken er enormt viktig for barns utvikling og trivsel, og om de skadervirkninger som følger av at vi har et samfunn hvor barn har stadig mindre frihet og anledning til å leke. Vi har tidligere snakket med Per Brodal her på podkasten (ep.102), og i denne episoden er det Charlotte Lunde som forteller oss om lekens status i skolen og i barns liv generelt, og hva som har skjedd i de tre årene siden de publiserte boken sin.  Vi snakker om ulike typer lek, lek blant dyr, lekens rolle i å trene opp sosiale ferdigheter, lekeslossing, aldersblanding, frilek i skolen, samfunnets økende krav til selvregulering samtidig som vi får mindre anledning ti

I denne episoden snakker vi om Derek Thompsons artikkel The Anti-Social Century, nylig publisert i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic. Vi diskuterer ensomhet, både av den selvvalgte og den ufrivillige sorten, hva som gjør oss lykkelige, hva slags sosiale behov vi har og hvordan vi dekker disse i dagens kultur. Hva er det som får oss til å føle oss ensomme, kan sosiale media fungere symptomdempende på denne ensomheten, og hva slags adferdsmønstre tilbyr den kulturen vi lever i for å overkomme eller takle ensomhet? Og hvorfor er det å takle stress ikke noe vi mennesker gjør individuelt, men en sosial aktivitet? Hvorfor er det vanskeligere enn vi tror å koble av helt alene? Vi snakker også om hvorfor middagsselskaper er mindre vanlige nå enn før (men er dette sant?), hvordan infrastruktur kan støtte eller undergrave våre sosiale behov, nytten av ritualer for sosialisering, religion, spillkafeer og at gammeldans har blitt populært igjen blant unge.  To bøker som ikke ble nevnt i episoden, men som absolutt

I del to av praten med historieprofessor Merethe Roos tar vi turen tilbake til 1800-tallet. Vi snakker hovedsakelig om Hartvig Nissen (1815-1874) og hans store innflytelse på den norske skolen, men vi kommer også innom Frederik Moltke Bugge og hans svære reiserapport om utenlandske skolesystemer fra 1839, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme og Skandinavismen, internasjonale trender i skolehistorien, Marcus Thrane, folkeopplysning og demokrati, skolelovene av 1860 og 1889, P.A. Jensens lesebok og andre lærebøker, og til slutt snakker vi om dagens skoledebatt.  Merethe Roos’ bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Ed

I denne første av to episoder forklarer Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, noen av etterkrigstidens skoledebatter, Arbeiderpartiets skolepolitikk og den rollen som Helge Sivertsen og Eva Nordland spiller i utviklingen av denne, læreplaner og ambisjoner for skolens samfunnsrolle, kristendomsfaget og kristendommens plass i skolen, helvetesdebatten som ble utløst av Ole Hallesbys radiotale i 1953, og kulturelle og religiøse brytningsspørsmål på 1950-tallet. Alle disse tema blir behandlet i hennes siste bok The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War.  I neste episode vil vi ta for oss 1800-tallet, med fokus på Hartvig Nissen, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme, internasjonale trender i skolehistorien, skoleloven av 1860, lærebøker, og såvel som dagens skoledebatt.    Merethe Roos’ bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second

Det er tid for siste episode i årets eklektiske juleserie. Vi snakker om selvforbedring og det forferdelige uttrykket «å bli den beste versjonen av seg selv», foreldrerollen og hvordan det i dagens kultur blir bare vanligere og vanligere å få barn senere, hvordan dette henger sammen med en kultur som er monomant opptatt av utdanning, om intensivt foreldreskap, fremtidspessimisme, og mye annet moro. På slutten snakker vi litt om ny forskning som har vist at hjernen, akkurat som resten av kroppen, har uante mengder av fremmede mikrober boende i seg. Og med det tar vi juleferie, god jul alle sammen!  Tidligere episoder nevnt: https://larsogpaal.libsyn.com/episode-71-kvanteloven-suboptimal-selvoptimalisering-i-de-digitale-duppeditters-tidsalder https://larsogpaal.libsyn.com/episode-114-om-identitet-etc ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ------------------

I denne lille førjulsepisoden snakker vi om en debatt som har gått i aviser (hovedsakelig Klassekampen) og på sosiale medier de siste ukene. Det startet med kronikken Kunnskapsløs kompetanse i Klassekampen 31.oktober, skrevet av Knut Ove Æsøy, Erik Ryen, Håvard Friis Nilsen og Kim Helsvig, på vegne av 74 ansatte ved lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, hvor Pål var en av de som signerte.   Vi diskuterer den pågående debatten, kunnskapsbaserte og kompetansebaserte læreplaner, forsøk og eksperimenter i skolen, skolens rolle i samfunnet og de forventninger vi har til den.  Debattinnlegg i Klassekampen 31.okt Fra spørretimen på Stortinget, hvor Ingrid Fiskaa (SV) spør og refererer til innlegget i Klassekampen, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) svarer: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11403&del=1&rtid=092800&msid=1925 (3t 14min) Intervju med Morten Rosenkvist, direktør i Udir, Klassekampen 7.des Merethe Roos, Jakob Maliks og Kim Hel

I andre del av årets juleepisoder beveger vi oss til USA. Lars var nylig på liveshow med Richard Dawkins, og har noe å klage på. Deretter blir det litt prat om valget, om hvordan valg i USA foregår, lokalvalg og kompliserte valgsedler, hvorfor man ikke vinner valg med å kalle motstandere stygge navn, om Demokratene er for «woke», før vi runder av med skytingen på åpen gate i New York av en direktør i helseforsikringsbransjen.  Artikkel i New York Times om transaktivister: https://www.nytimes.com/2024/11/26/us/politics/transgender-activists-rights.html Jesse Singal om hans intervju med Richard Dawkins:  https://jessesingal.substack.com/p/dogmatism-is-a-bigger-problem-than ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten

I denne første av fire juleepisoder (!) på podkasten i år har vi en liten prat om hvordan kulturell overføring og læring foregår i jeger- og sankersamfunn. Vi diskuterer viktigheten av å lære av andre voksne enn foreldre og besteforeldre, læring av sosiale normer, hvorfor det har blitt mer og mer uvanlig at fremmede voksne gir barn og unge tilbakemelding på oppførsel (les: kjeft), og hva denne forskningen og disse kulturene kan vise oss av eksempler for etterlevelse i det moderne samfunnet.  Vi har fire relativt korte episoder liggende klare som vi kommer til å slippe regelmessig nå frem mot jul. Som alltid, takk for at du hører på, og del gjerne en eller flere av disse episodene med andre, eller gi oss en liten tilbakemelding.  Omtalt artikkel: B.S. Hewlett, A.H. Boyette, S. Lew-Levy, S. Gallois, S.J. Dira, Cultural transmission among hunter-gatherers, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 121 (48) e2322883121, https://doi.org/10.1073/pnas.2322883121 (2024). ---------------------------- Logoen vår er laget av Svei

Hva skjer om vi kombinerer nyere forskning med gamle etablerte ideer om skole og undervisning? Lektor Morten Brattbakk mener at vi her finner løsningen på mye av det som idag skaper problemer i dagens samfunn, hvor barn er for mye på skolen, og både lærer for lite og leker for lite.  I denne samtalen snakker vi om cognitive load theory, arbeidsminnet og langtidsminnet, betydningen av kunnskap, hva som er problemet med kritisk tenking slik denne ferdigheten ofte omtales i skoledebatten, lærerens rolle som både trener og dommer i klasserommet, anonym retting, motivasjon og mening, for høye ambisjoner om hva barn skal lære som kommer i veien for mer realistiske mål, og hva slags forsøk vi bør gjøre for å forbedre dagens skole.  Se noen av Mortens kronikker her: Forskersonen.no, 2023, «— At skolen ikke klarer å drive tilpasset opplæring, har jeg og de fleste lærere i norsk skole visst i mange år» https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-meninger-opplaeringsloven/at-skolen-ikke-klarer-a-drive-tilpasset-opplaeri

I denne episoden snakker Lars med Erik Ryen om læreplaner, ferdigheter, kunnskaper og skolepolitikk. Hva er det som har skjedd med norske læreplaner de siste tiårene, og hva betyr det at vi har gått over fra innholdsbaserte læreplaner til mer ferdighetsbaserte læreplaner? Vi snakker om kunnskapens rolle i skolen, hvorfor ferdighetsbegrepet har blitt mer populært selv om det egentlig er temmelig vagt, om dannelse, Wolfgang Klafki, Gert Biesta, skolens rolle i demokratiet, og om vi idag egentlig legger for mange og for store forventninger over på skolen, om demokrati, nasjonal kultur og lærerens autonomi.  Erik Ryen er statsviter og dosent i samfunnsfagdidaktikk ved OsloMet. Hans interesseområder er blant annet det norske samfunnsfaget, læreplanteori og danningsteoretisk didaktikk. Se mer på: https://www.oslomet.no/en/about/employee/erikry/ Eriks bokanbefaling: Michael Uljens (red.) (2023) Non-affirmative Theory of Education and Bildung, Springer https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-031-30551-1 (hele

Har vi fri vilje? Nei er vel egentlig det korte svaret vi kommer med her. Men hva betyr det egentlig å skulle ha fri vilje, hvordan kan vi (og mange andre) påstå at vi ikke har noe slikt som fri vilje, og strider ikke dette fullstendig imot vår personlige opplevelse av å ta frie valg? For eksempel idet du velger å starte denne episoden, eller kanskje starte den før den har begynt? Men nei, svaret vårt er fortsatt nei, og kanskje episoden overbeviser deg (noe som i seg selv er en helt ufrivillig sak) om at det stemmer at det ikke finnes noe slik som fri vilje.  Vi er innom Robert Sapolskys nye bok Determined, diskusjonen mellom Sam Harris og Daniel Dennett, hva mangel på fri vilje gjør med kjærlighet og hat, hva det vil si å ha en kropp, fysiologi og determinisme, forskjellen på fatalisme og determinisme, kan vi ta æren for det vi gjør eller den vi har blitt, finnes det noe slik som nødvendige illusjoner, straff og rehabilitering, skoleprestasjoner, og mye mer.  Om denne episoden skulle falle i smak, og om du

I denne episoden gjennomgår vi endel spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med montessoripedagogikken. Hva kjennetegner et montessoriklasserom? Hva er dette materiellet som er en grunnleggende del av pedagogikken? Hvem var Maria Montessori (1870-1952), og hvordan endte denne italienske kvinnelige legen opp med å bli slik et kjent navn i pedagogikkens verden?  Før vi kommer inn på vårt hovedtema for episoden har vi også en kort samtale om mottakelsen og kritikken av Jonathan Haidts nyeste bok, The Anxious Generation.  Oversikt over episoden:  13 min: Til hovedtema 16 min: Hvem var Maria Montessori? 27 min: Hva kjennetegner montessoripedagogikken? 30 min: aldersblanding, lange arbeidsøkter, materiell og presentasjoner 35 min: fra konkret til abstrakt, eksempler fra montessorimateriell 48 min: observasjon, bevegelser rundt i klasserommet 50 min: fag- og timefordeling, den norske montessorilæreplanen 53 min: naturens rolle i montessoripedagogikken 56 min: den voksnes rolle 58 min: fredstanken hos Montessori

Even Hauen, mannen bak podkasten Taakeprat, er en av veteranene i den lille norske podkastverdenen. Han har holdt på siden 2016, og er i skrivende stund oppe i 249 episoder. I denne episoden snakker Lars med Even om hans erfaringer både som podkastlytter og podkastprodusent, hvordan han leser seg opp og skriver teksten til episodene, om hans fascinasjon for det okkulte og andre tema som dukker opp i Taakeprat, om Ole Bull, Aleister Crowley, Elizabeth Bathory, H.P. Lovecraft, Timothy Leary, Leni Riefenstahl, teosofien og dens innflytelse på både Rudolf Steiner og Maria Montessori, og mye annet.  Vi kommer også innom tema skole, siden Even jobber som miljøarbeider og nylig la ut en podkastepisode om problemer i den norske skolen. Vi snakker om seksårsreformen og flere timer i skolen, vold og trusler, hvordan vi får barn senere i livet og hva konsekvenser dette kan ha, skjermbruk, lekeslossing og sosiale ferdigheter, Jonathan Haidts bok The Anxious Generation, behovet barn har for frihet og ansvar.  For mer info

On this episode Lars speaks to professor Mariana Brussoni about her research on risky play, injury statistics, outdoor play, the influence of nature on children’s play, and how to keep children as safe as necessary, not as safe as possible, and why this distinction matters so much.   Dr. Mariana Brussoni is a Professor at the University of British Columbia, Director of the Human Early Learning Partnership, and a founding member of Outdoor Play Canada. Topics covered include injury statistics and play, the concept of affordances, discussion of the term risky play vs adventurous play, special challenges for allowing risky play in schools and child care centers, how free play develops social skills, how understanding of consent relates to play experiences, play as evolved need, the importance of age mixing, the influence of family and culture on play and risk perception, how to recalibrate our expectations of what children are capable of, the influence of having enough time for free play, Jonathan Haidt’s book T

I denne episoden snakker vi om en retning innenfor pedagogikken kalt kritisk pedagogikk, med kjente navn som Paolo Freire og Henri Girioux som noen av de viktigste teoretikerne. Vi er mildt sagt kritiske, for denne teoritradisjonen, som påstår å være kritisk til det etablerte, er så belemret med en språklig vaghet at den tilsynelatende ofte ikke klarer å forholde seg kritisk til egne teorier.  Så hvorfor er det slik, hvorfor har vi denne tendensen til slik tungrodd og uklart språk innenfor et fagområde som pedagogikken, som kaller seg frigjørende og kritisk men som sjelden lever opp til slike ambisjoner? Vår målsetning med denne diskusjon er ikke å være en introduksjon til denne teoriretningen eller en detaljert gjennomgang, men snarere en kommentar, rettet mot andre folk innen skolen og pedagogikk som har stiftet kjennskap med slike teoritradisjoner.  Fortell oss gjerne om vi lykkes, om dette leder til noen gode samtaler eller kritiske bemerkninger som dere klør etter å sende oss. Vi tar som alltid gjerne im