Nasjonalbiblioteket

«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 13.3.2018 På 70-talet delte kvinner verda over sine erfaringar og sette dei i system under parolen «det personlege er politisk». Kvar står dette slagordet i dag? Er det integrert i politisk praksis, eller handlar dagens feminisme og kamp for kvinners rettar om noko anna? Sosiolog Hannah Helseth har forska på korleis muslimar argumenterer for kvinners rettar i norsk offentlegheit i dag. Stortingsrepresentant Tina Bru leier Høgres kvinneforum, og Nora Mehsen er kriminolog, samfunnsdebattant og likestillingsbyråkrat. Prest og performancekunstnar Gyrid Gunnes har skrive om feministisk preikepraksis i pamfletten Å forkynne Guds ord klart og urent. No møtest dei til samtale om feminisme før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 15.3.2018 Med kvinnerørsla på 70-talet vaks ei ny offentlegheit fram, med ei rekkje nye tidsskrift som skulle få kvinner i tale. Sirene blei raskt populært då det i 1973 kom som eit feministisk alternativ til vekeblada. To år etter etablerte Kvinnefronten sitt eige tidsskrift, der dei i større grad ville løfte fram kvinner i arbeidarklassa. Hanne Wilhjelm var ein av redaktørane for Kvinnejournalen og sat i landsstyret til Kvinnefronten. Astrid Brekken var med å etablere Nyfeministane og var blant initiativtakarane til Sirene, medan IdaLou Larsen sat i redaksjonen då bladet gav ut sitt siste nummer i 1983. No møter dei redaktør i Fett, Hedda Lingaas Fossum, til samtale om feministisk offentlegheit før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 8.3.2018 Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring. Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har invitert to filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet. Anja Breien er blant dei best kjende regissørane i norsk film, med filmar som Hustruer, Arven og Den allvarsamma leken. Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelege erfaringar, og regisserte på 70-talet kortfilmar som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen. No møter dei filmkritikar Oda Bhar til samtale om film og kvinnekamp. * Endring i program: Laila Mikkelsen måtte dessverre melde avbud til arrangementet. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 7.3.2018 Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualisert vald? I lys av samfunnsutviklinga frå 70-talet til i dag ser jussprofessor Ragnhild Hennum i dette føredraget nærare på straffelova med eit feministisk og historisk blikk. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kronet med seier, og Breen forteller nå om hvordan seks kvinner satte i gang en bevegelse som skulle forandre Norge. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 6.3.2018 For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjonerte for kvinners sjølvråderett. Torild Skard var sentral i SV og deltok aktivt i debatten som stortingsrepresentant fram til 1977. Ingeborg Moræus Hanssen leia Høgre si feministgruppe, som sto midt i dei ideologiske debattane i Høgre dette tiåret. No møter dei forfattar og samfunnsdebattant Susanne Kaluza til samtale om ein av 70-talets store samfunnsdebattar. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Helt fra vinter-OL begynte i 1924, har femmila vært den lengste distansen i langrenn. Den kårer skisportens seigeste kar. Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas forteller i dette foredraget om femmila i olympiske leker – en historie som rommer mye rart og morsomt, tøffe dueller og krevende løyper. Han har intervjuet sju OL-vinnere på femmil, og deler deres historier med publikum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Allerede i 1908 kom kunstløp med i det olympiske OL-programmet, og i 1921 besluttet IOC-komiteen å prøve ut ideen om egne vinterleker. Tre år senere, i 1924, ble de første olympiske vinterleker arrangert i Chamonix. Hvilke krefter sto bak dette initiativet? Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ser i dette foredraget på de lange linjene i de olympiske vinterlekenes historie. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vår nasjonalsport skihopp dalte ned fra himmelen i 1808, like under spiret til Eidsberg kirke. Der satte den dansk-norske generalmajor Olaf Rye skihoppingens første verdensrekord, på 9,5 meter. Skihopp er idrett og kunst smeltet sammen i én disiplin, der også værgudene har en finger med i spillet. Forfatter og hoppentusiast Thorvald Steen og skihopper og hoppukevinner Sigurd Pettersen møter forfatter og redaktør i tidsskriftet Olympiastadion Endre Ruset til samtale. Foto: Norsk folkemuseum See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«rundt skøytebanens hvite / oval, en klokkeskive» skriv Jan Erik Vold i norsk skøytesports eiga diktsamling, En sirkel is. Vold vaks opp fem hundre meter frå Bislett stadion, der han noterte rundetidene til mange av dei aller største skøyteheltane medan dei sklei over isen. Den livslange skøyteentusiasmen deler han med historikar Eldar Høidal som har skrive historia til skøytesporten i boka To indre og vekk me’n. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Folk i Norden har gått med ski på beina heilt sidan forhistorisk tid. Ski og snø har forma kulturen og førestillinga om oss nordmenn: frå birkebeinarar og polarheltar til olympiske gullmedaljar og smørebussar. Gudmund Skjeldal og Thor Gotaas møter Cathrine Sandnes til samtale om langrennets historie, i det fyrste arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Havella er ei lita and, ofte sett langs kysten i Nord-Noreg, og ho har gjeve namn til ein slått som er særeigen for Lofoten og Salten. Ein liten vals som hermar lyden til den vesle fuglen. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Felespelar og komponist Susanne Lundeng er av dei fremste folkemusikarane i landet og har bidratt sterkt til å sette den nordnorske folkemusikken på kartet. I 2016 vann ho Spellemannprisen for plata 111 Nordlandsslåtter - hilsen Susanne Lundeng. Felespelar Ove Larsen var den fyrste som tok doktorgrad på nordnorsk folkemusikk, og er i dag professor i musikkvitskap ved Nord universitet. No møter dei felespelar og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne vemodige slåtten dikta spelemannen Tarjei Augundsson, Myllarguten, då jenta han var glad i gifte seg med ein annan. Myllarguten blei ei legende, og historiene om han og musikken hans er mange. Andreas Munch kalla han «Fjeldets raa søn», og Welhaven hylla han i eit langt dikt. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Per Anders Buen Garnås og Ottar Kåsa er to av dei fremste unge spelemennene i vår tid. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I skillingsvisa «Gipsgutten» frå 1869 møter vi ein gut som går i lære hjå dei italienske brørne Guidotti, dei fyrste gipsmakarane i Christiania. I mellomalderballaden «Liti Kjersti» møter vi jenta som blir bergteken og får barn med bergekongen. Både gamle og nyare folkeviser gjev oss eit kikhol inn i livet til folk som har levd før oss. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Visesongar Kari Svendsen og kvedar Øyonn Groven Myhren erto av dei fremste folkemusikkformidlarane våre. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale om oslogutar, bergtekne jenter og andre gode historier frå folkeviseuniverset. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På slutten av 1800-tallet ble elektrisiteten en del av hverdagen. Kristianias borgerskap kunne innrede hjemmene sine med varmeovner og kokeplater fra ingeniør Per Kures lille bakgårdsforretning – landets første av sitt slag. Kure ble en sentral aktør i den elektrifiseringen av Norge som forandret folks levekår utover på 1900-tallet. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – århundreskiftet som skilte den nye og gamle tid. Denne kvelden inviterer de med seg idéhistoriker Siv Frøydis Berg til samtale om watt og volt: det moderne mirakelet elektrisitet. Illustrasjon: fra brosjyre om Per Kure på "Jubilæums-utstillingen 1914" Einar C. Bredesens papirforretning See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum. Foto: Nasjonalbiblioteket See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.