Nasjonalbiblioteket

«Det var den store eksplosion i øst – den russiske revolution – som maatte til for at skape en lysning i mørket.[…]. Men endnu idag kan ingen si, hvilke resultater denne mægtige fredsaktion vil føre til.» Den russiske revolusjonen fikk følger langt utenfor egne landegrenser. I Beretning for aaret 1917 fra Arbeidernes faglige landsorganisation omtales revolusjonen som starten på en ny tid også i Norge. Hvilke virkninger fikk revolusjonen i det norske samfunnet, og ikke minst for den norske arbeiderbevegelsen? Statsviter og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla går i dette foredraget nærmere inn på 1917 i Norge og revolusjonsvinden fra øst. «Fred! Jord! Brød!» var blant Vladimir Lenins rungande slagord då han og bolsjevikpartiet la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917. Tsarveldets fall i februar innleidde den fyrste etappen i den revolusjonære kampen, som skulle bli ei av dei viktigaste hendingane i det 20. hundreåret. Både Russland og den vestlege verda utanfor var prega av krig og hun

Hva er det sublime i et bilde? Og hvilken plass har det i moderne film og fotografi? Filmregissør Joachim Trier og Magnum-fotograf Jonas Bendiksen jobber i frontlinjen av sine felt. I høst er de begge aktuelle med prosjekter som tangerer det religiøse og det overnaturlige. Bendiksen har de siste årene reist jorden rundt for å formidle historier fra den virkelige verden. I sitt siste prosjekt, Det siste testamente, møter han personer som ser seg selv som Messias. Med den paranormale thrilleren Thelma beveger Trier seg i nye retninger, der han utfordrer både sjangerens grenser og sitt eget repertoar. Nå møter de kunstkritiker Kåre Bulie til samtale om det sublime i visuelle kunstformer, og hvordan bilder kan skape resonans hos et større publikum. Foto: Jonas Bendiksen/Forlaget Press See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I oktober 1931 gikk journalist og kritiker Fredrik Ramm til angrep på den norske eksperimentelle litteraturen i artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet». Han utropte den unge debutanten Karo Espeseths roman Sår som ennu blør til «…en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri». Den skitne strømmen er siden blitt et begrep i norsk litteraturhistorie. Forfatter Hanne Ørstavik, tidligere forlegger Janneken Øverland og forskningsbibliotekar Trond Haugen diskuterer romanen og kritikken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er en del av serien «Arkivert» og en del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). See acast.com/p

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). See

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigpe

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens mot

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt lit

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte d

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den mo

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vend

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten a