Nasjonalbiblioteket

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med kvedar Øyonn Groven Myhren, stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar Knut Reiersrud samtalar han med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen om mellomalderballadar og arven dei ber med seg. Arrangementet er del av Nasjonalbiblioteket si lansering av tolv bind med mellomalderballadar: «Kråkevisa», «Bendik og Årolilja», «Per spelemann» og hundrevis av andre typar mellomalderballadar har bergteke og mora oss i fle

Arrangement 12.10.2016 Dei levde på kant med lover og reglar og fekk aldri noka gate eller nokon staseleg plass kalla opp etter seg. Dei kunne kanskje håpe på ei lita vise, der livet og levemåten deira blei skildra med nokolunde rettvise. Det er utskota i samfunnet det skal handle om denne kvelden, både fiktive og ekte. Hilde Louise Asbjørnsen er musikar, låtskrivar, skodespelar og kabaretartist, og gav i 2015 ut sitt tiande studioalbum Don’t Stay for Breakfast. No vier ho kvelden til viser om fyll, kriminalitet, prostitusjon og anna fanteri, i samspel med programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av programserien Støv og stjerner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forfattarar og gamle tanter, skrivne til jubilé, firmafestar eller rakefisklag. Eldar Vågan syng som regel om livet ved Mjøsa saman med Vazelina Bilopphøggers. No framfører han leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av Oslo Kulturnatt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbi

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I t

Arrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigranten» frå byrjinga av 1900-talet er ei av dei, som Bremnes i kveld spelar med heilt ny melodi særskild laga for anledninga. Bremnes har sjølv skrive om det å vere flyktning, i visa «Elias sang», som i løpet av nokre månader blei kjent over store delar av verda. Bremnes syng «Elias sang» denne kvelden, men ho vil óg bli urframført på arabisk av Noregs første fribymusikar Abazar

Arrangement 29.4.2016 What happens when a contemporary musician delves into the Norwegian folk music archives? It is perhaps not traditional music and typical Norwegian tones one first thinks of when one hears works by composer Maja S. K. Ratkje. With electronic musical instruments and her own voice, she has performed around the whole world as a solo artist and with art installations in groups, such as SPUNK. Now Ratkje meets program host Kari Slaatsveen and research librarian Hans-Hinrich Thede to talk about what she found in the National Library's folk music archive, before she shows what can happen when the present meets the past. The event is a part of the concert series Dust and Stars (“Støv og stjerner”). ----------------------------- Kva skjer når ein samtidsmusikar dykkar ned i det norske folkemusikkarkivet? Det er kanskje ikkje tradisjonsmusikk og rotnorske tonar ein fyrst tenkjer på når ein høyrer verka til komponist Maja S. K. Ratkje. Med elektroniske musikkinstrument og eiga stemme har ho spela ov

Arrangement 10.3.2016 Dette er historien om den norske motkulturen på trykk, fortalt av en som var et helt annet sted. Var motkulturen for eller mot kultur? Kan man være ikke-røykende hasj-sympatisør? Var pønkerne frikere med kort hår? Sånne ting. I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert. Usammenhengende rør kan forekomme. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 11.3.2016 Musikktradisjoner fra to sider av Atlanteren møtes denne kvelden når gitarist og multi-instrumentalist Geir Sundstøl henter inspirasjon i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv. «Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell […] med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly», skrev Dagens Næringsliv om solodebuten Furulund i fjor. Sundstøl møter programleder Kari Slaatsveen til samtale, før vi får høre helt nye tolkninger av norsk folkemusikk fra et hjerte fylt av country og blues. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. (Foto: Kalleklev Management) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utstillingen "IMAGE - Norske forfatterportretter, fra kobberstikk til silverprints" åpnet tirsdag 8. mars 2016. Hør hele arrangementet som lydopptak her. Morten Krogvold skaper sterke visuelle møter med menneskene han fotograferer, og har nå tatt en serie helt nye forfatterportretter som stilles ut på Nasjonalbiblioteket i tillegg til den historiske delen av utstillingen. Linn Ullmanns romaner har fått enestående mottakelse både i Norge og internasjonalt, også hennes siste bok, De urolige. Ullmann er en av dem Krogvold har fotografert til utstillingen, og nå møter de redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen til samtale. Hva oppstår i møtet mellom fotografiet og den litterære teksten? Hvordan er det å bli portrettert for en som ellers lever av å skildre andre? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 25.2.2016 Når Nasjonalbiblioteket inviterer singer-songwriter Maria Solheim inn i visearkivet, kan man regne med at hun finner de hemmeligste skattene og gjør dem til sine. Artisten fra Vesterålen ble ansett å være et stort talent allerede som 15-åring, og er kjent for sin personlige stil og sine tekstbevisste låter. Sammen med Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer har hun lyttet og lest, og lett frem de aller veneste visene. Hvordan det gikk, forteller hun til programleder Kari Slaatsveen, før hun fremfører sine helt egne versjoner av gamle, norske viser. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. Foto A. Sillankorva See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 15.1.2016 «Kjære Medmennesker, tilgiv en Synder saa grov, / Som fra sin Ungdom ei brød sig om Lov.» Det var anger og tilgivelse det handlet om da folk sang på skafottet i gamle dager. Senere ble dødsvisene ofte mer fandenivoldske, som hos Dybvads «Mannen som hengte seg» og Prøysens «Koleravisa». Stian Carstensen er en av landets fremste multi-instrumentelle musikere, med blant annet trekkspill, gitar, fløyte, gaida og banjo for hånden. Nå møter han programleder Kari Slaatsveen til samtale før han spiller groteske og humoristiske dødsviser fra arkivet på sitt helt egne vis. (Foto: Stian Carstensen) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 20.11.2015 Hva gjør tiden med vår lesning av skjønnlitteratur? Nasjonalbiblioteket startet i høst en serie om fortidens folkelesning, hvor Dag Solstad var først ut med et foredrag om Olav Duun. Lørdag 28. november deltok Solstad på arrangementet “Samtiden i ettertidens lys” sammen med historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland og forfatterkollega Kjersti Skomsvold. Seminaret ledes av direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

(Audio in English) Teknologien utvikler seg fortere enn vi kan snu oss. Google gir oss uendelige mengder informasjon. Hva vinner vi med denne raske utviklingen? Hva går tapt? Og hvordan kan bibliotekene – kunnskapsformidlerne – bruke endringene til sin fordel? Bokhistoriker Robert Darnton er foregangsmann i den amerikanske debatten om digital litteratur. Et digitalt verdensbibliotek hvor kulturarven er åpen for alle er opplysningsfilosofens drøm, hevder han, og det naturlige skrittet videre i bokens historie. Darnton er en bejublet historieprofessor tilknyttet en rekke prestisjetunge universiteter, som nylig takket av som direktør for Harvard University Library. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.