Nasjonalbiblioteket

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende?Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteket, som ble utgangspunktet for arbeidet med den nye boka Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Mer enn 75 000 har lyttet til eller sett foredragsserien. Nå kommer Tvedt tilbake med et nytt foredrag der han vil diskutere problemer og muligheter for å skrive verdenshistorie i vår tid, hvor kampen om historien både er akutt og usikkerheten om fremtiden er så stor. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene?Historiker Iselin Theien møter forfatter Iris Furu i en samtale ledet av Linn Stalsberg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1678 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved første øyekast kan synes? Hva skiller Hamsun og Undset, og hva binder dem sammen, i det de skrev i 1920-årene?Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen møter forfatter Vigdis Hjorth til en samtale ledet av Ane Farsethås, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida?Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør forholdet mellom demokrati og lovstyre vere? Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg møter statsvitarane Asle Toje og Øyvind Østerud til ein samtale leidd av fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Erlend Andreas Methi. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1935 inngikk Arbeidarpartiet og Bondepartiet ein avtale om ein ny økonomisk politikk for å få Noreg ut av den økonomiske krisa i mellomkrigstida. Avtalen la grunnlaget for slagordet «By og land –hand i hand», og blei starten på nesten førti år med samanhengande Arbeidarparti-styre. Men kva gikk den nye politikken ut på, kva konsekvensar fikk han og kvifor skifta eigentleg bøndene side? Historieprofessor May-Brith Ohman Nielsen møter forfattar Mímir Kristjánsson til ein samtale leia av Eva Nordlund, politisk kommentator i Nationen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 213 i 1972. Hvorfor er det likevel så få domfellelser og saker i rettsvesenet som omhandler homofili? Og hvordan har rettsvesenet speilet samfunnets holdninger til homofili gjennom tidene?Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, historiker i Skeivt arkiv Runar Jordåen og leder av FRI Invgvild Endestad møtes til samtale om homofili i strafferettshistorien. Samtalen ledes av Siri Lindstad.Nasjonalbi

Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn?Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker litteraturprofessor Toril Moi 50-årenes Norge. I fjor høst tok hun for seg Agnar Mykle og Jens Bjørneboe i et foredrag der hun konkluderte med at begge forfatterne beskrev et mannssamfunn som ikke så sitt eget kvinnehat. Tidligere har hun også snakket om spillefilmregissøren Edith Carlmar og he

«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om i dette foredraget.Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8kerForedraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå. See a

Forfattar Gunnhild Øyehaug fortel om det ho entusiastisk omtalar som «eit strålande punkt i norsk kulturhistorie»: LP-en Eyvind & Trond Viggo (Eyvind Solås og Trond Viggo Torgersen) frå 1979, som er del av ein enormt populær, men nær utdøydd, tradisjon av ‘prateplater’. Øyehaug går så nært og personleg inn på sporet «Pianotimen» som normal høflegheit tillet, og prøver å finne ut om ‘dissonans’ og ‘karikatur’ kan få Baudelaire til å skvise seg med i foredraget.Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.Foto: Helge Skodvin See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hørøre forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken?Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikkForedraget spilles inn via foredragsholders datamaskin.Foto: Universitetet i Oslo See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill.Bildetekst: The Chandos Portrait of William S

Hør forfatter og litteraturforsker Janne Stigen Drangsholt fortelle om hvordan familien fremstilles i norsk litteratur. I over hundreogfemti år er det blitt ropt varsko rundt familien og dens snarlige forvitring. Likevel snekres den stadig sammen – og vi forteller fortellinger om den som aldri før. Men hva er det vi forteller? Og hva sier fortellingene om oss?Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra.Foto: Ingvild Jørve See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat.Foto: Marthe Vee See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn.Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste?«Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shak

Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar.Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap?Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortel

I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i?Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.