Nasjonalbiblioteket

Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet,Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare.Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanue

Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden.Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge.Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus?Foto: André Løyning See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal).Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholders datamaskin hjemmefra, som del av en ekstraordinær digital foredragsrekke Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020 etter at korona-krisen førte til stengte dører for landets biblioteker.Foto: Ole Magnus Kinapel See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den sametematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, oginspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina.Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira.Dette foredraget er spelt inn heimanfrå, via foredragshaldaren si datamaskin. Det er del av ei digital foredragrekkje som Nasjonalbiblioteket presenterte i mars

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII?Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom «Arbeidernes leksikon» ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er «Arbeidernes leksikon» eineståande i verdsmålestokk.Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram.Torgrim Eggen er en av våre mest profilerte forfattere, og han har utgitt både sakprosa og romaner. I høst er han aktuell med biografien Axel.Arrangert av Norsk biografisk selskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De første hundre årene etter 1814 var preget av en utvidelse av offentligheten, og stadig flere grupper i det norske samfunnet krevde å få komme til orde. Men stemmerett og ytringsfrihet er lite verdt om man ikke kan være en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Bønder og arbeidere ga avkall på vold til fordel for ord, men siviliseringen av ordskiftet innebar også en radikalisering av det politiske innholdet. Den politiske offentligheten gikk gjennom store endringer i disse årene, og ytringskulturen endret seg fra idealet om opplyst dialog til åpen konfrontasjon. Ordkrigen hadde i siste instans en samlende effekt og førte til et utvidet politisk fellesskap.Anders Johansen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forfatter av verket «Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet»Hvordan klare seg? I et personlig, litterært og undersøkende foredrag ser Linn Ullmann nærmere på størrelser som usikkerhet, uro, kunst og forbløffelse. Om offentligheten er skråsikker og oppmerksomheten under angrep, hvor nødvendig er det ikke da med steder som rommer det motsatte?Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur, og er en av våre store internasjonale forfattere med en rekke prisvinnende og kritikerroste romaner bak seg. I dette foredraget reflekterer hun med en feministisk vri over litteraturens – og kunstens – plass i offentligheten.Foredraget er det første i en rekke hvor Nasjonalbiblioteket inviterer forfattere til å tenke rundt litteratur og offentlighet før og nå. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.***OPPLYST. GLIMT FRA EN KULTURHISTORIEI forbindelse med utstillingen «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie» har vi invitert norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. Les mer om utstillingen på nb.no: https://www.nb.no/utstilling/opplyst-glimt-fra-en-kulturhi

Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempa for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema.Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden.Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under kolera-epidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det?Journalist Atta Ansari og hans familie var blant dem som kom til Norge i denne tidlige innvandringsfasen. Forfatter Shazia Majid ble brageprisnominert for sin bok, Ut av skyggene, der hun skriver om sin mors, og innvandringskvinnenes, møte med Norge. Forsker Arnfinn Midtbøen har sammen med Aud Korbøl utgitt boken Den kritiske fase basert på Korbøls unike doktoravhandling fra 1974 om de første pakistanske arbeidsinnvandrerne. Nå møtes de tre til samtale ledet av Klass

Karl Gervin om munkene på Hovedøya.Cistercienserklosteret på Hovedøya ble grunnlagt i 1147. De bevarte ruinene gir oss et visst bilde av hvordan bygningene kan ha sett ut, men sier ingenting om hvordan munkene som bodde her, levde, eller hvorfor de plutselig forsvant etter noen hundre år. Med utgangspunkt i cistercienserordenens forskrifter har Karl Gervin forsøkt å konstruere et bilde av dette munkelivet i Oslofjorden i middelalderen.Karl Gervin er idéhistoriker og teolog. Han har vært prest ved Oslo domkirke og har skrevet en rekke artikler og bøker om by- og kirkehistorie. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Folkemusiker og kveder Øyonn Groven Myhren framfører utdrag fra Margretevisa. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.