Nasjonalbiblioteket

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det?Journalist Atta Ansari og hans familie var blant dem som kom til Norge i denne tidlige innvandringsfasen. Forfatter Shazia Majid ble brageprisnominert for sin bok, Ut av skyggene, der hun skriver om sin mors, og innvandringskvinnenes, møte med Norge. Forsker Arnfinn Midtbøen har sammen med Aud Korbøl utgitt boken Den kritiske fase basert på Korbøls unike doktoravhandling fra 1974 om de første pakistanske arbeidsinnvandrerne. Nå møtes de tre til samtale ledet av Klass

Karl Gervin om munkene på Hovedøya.Cistercienserklosteret på Hovedøya ble grunnlagt i 1147. De bevarte ruinene gir oss et visst bilde av hvordan bygningene kan ha sett ut, men sier ingenting om hvordan munkene som bodde her, levde, eller hvorfor de plutselig forsvant etter noen hundre år. Med utgangspunkt i cistercienserordenens forskrifter har Karl Gervin forsøkt å konstruere et bilde av dette munkelivet i Oslofjorden i middelalderen.Karl Gervin er idéhistoriker og teolog. Han har vært prest ved Oslo domkirke og har skrevet en rekke artikler og bøker om by- og kirkehistorie. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Folkemusiker og kveder Øyonn Groven Myhren framfører utdrag fra Margretevisa. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjetunionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som en global aktør. Hvordan bør denne utviklingen forstås? I dette foredraget plasserer Tvedt USAs og Kinas roller i et langt historisk perspektiv, og trekker opp linjer i en rivalisering mellom to stormakter: Kollisjonen mellom Kinas økonomiske vekst og voksende internasjonale ambisjoner, og et USA som fortsatt har verdens sterkeste økonomi og militære overmakt, men som enkelte mener er en supermakt «på hell». Hvordan kan man kaste lys over denne avgjørende utviklingen for hele verdens fremtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshi

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbakeliggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forståelse? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes av Roger Chartier professor i tidligmoderne europeisk historie og kultur, École des Hautes Études en Sciences Sociales og Collège de France, Paris og Universitetet i Pennsylvania. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av «Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane», Olav Solberg, møter Kari Slaatsveen til samtale, saman med ein av landets mest allsidige komikarar, Espen Beranek Holm. Holm bidreg også med musikalske innslag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkelsen som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin, i dag? Caroline Serck-Hanssen er kunsthistoriker og har arbeidet ved flere museer i Nord-Norge. Hun har skrevet boka «Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga», utgitt på Orkana forlag i 2017. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.